Following the Lines...en fantastisk kalligrafisk opplevelse

Det er ikke hver dag man har fire kalligrafer samlet under samme tak. Det var min første tanke da bilen med de tyske skiltene svingte inn foran garasjen her hjemme torsdag før pinsehelgen. Ut kom min kjære venninne Mari Bohley, som jeg studerte sammen med på Roehampton i London for leeeenge siden, Birgit Nass, som jeg traff på Calligraphy Symposium i Sunderland for tre år siden, og Massimo Polello fra Torino i Italia som jeg aldri har møtt før. For en herlig gjeng!

Etter å ha kommet i hus, småpratet vi litt om hva kurset kom til å gå ut på og prøvde å klargjøre de siste praktiske tingene mens minstegutten min gjorde ferdig løkkeleksen sin til Massimos store begeistring. Benjamin visste ikke helt hva han skulle svare da han ble spurt "Hvilken bokstav er din yndlingsbokstav?"...det er jo ikke så rart kanskje at en på 7 1/2 ikke ennå har noen yndlingsbokstav (eller hvem som helst egentlig), men såååå nerdete er vi kalligrafer når det gjelder bokstaver. Personlig liker jeg r og g...Hva er din yndlingsbokstav? I mine øyne er det et helt naturlig spørsmål å stille :)

Fredagen dro vi for å gjøre klar klasserommet som vi hadde vært så heldige å få låne på Oslo By Steinerskole. Det tok noen turer for lærerne å bære opp alle materialene som skulle brukes, og mens vi ventet på at kurset kunne starte tok jeg lærerne med på en liten sightseeing til Oslo tinghus. Der er det, for de som ikke vet, en fantastisk utsmykning av Ole Lislerud i keramikk. Han har brukt deler av grunnloven og Magnus Lagabøters lov fra 1200-tallet og gjort noe utrolig spennende som er med på å dekorere store deler av bygget innvendig. Dette var en kjempehit for de utenlandske kalligrafene å se. Jeg anbefaler alle som ikke har besøkt tinghuset å stikke innom og ta en titt selv.

Så var det tid for kurs og alle deltakerne dukket opp spente og glade. Det var en fryd å se, en fin gjeng fra fjern og nær med helt forskjellige forkunnskaper og bakgrunn. Noen hadde ingen erfaring med kalligrafi og bokbinding fra før. Noen hadde stor erfaring i det ene området, men ikke i det andre. Dette kunne kanskje bydd på store utfordringer for lærerne, men egentlig stilte vi alle ganske likt, da kurset overhodet ikke var likt noe annet tradisjonelt kalligrafi- eller bokbindingskurs jeg har vært med på tidligere. Dette var jo egentlig grunnen til at jeg tok tak i dette, for dette unike kurset måtte vi jo få av stabelen på et vis.

Først lærte vi forskjellige collageteknikker av Birgit. Når det var ferdig måtte det tørke og Massimo tok over og lot oss eksperimentere med forskjellige øvelser hvor vi skulle jobbe med en detalj av et arabisk skrifteksempel. Dette var utrolig moro og annerledes. Vi visste jo ikke hva vi skrev og jobbet mer med komposisjon og flyt på streken enn å skrive vakre bokstaver. Vi skrev med pensler, balsatre og pennesplitter. Neste dag var collagen tørr og vi kunne jobbe oppå den.

Vi tok gesso på for å dempe ned, sort gesso for å skjule ting helt, vi kunne pusse ned gessoen med sandpapir for å få forskjellige flater å skrive på etterpå. Vi lærte også å bruke forskjellig akrylblekkblandinger og jobbet tørt på vått og vått-i-vått for å skape forskjellige effekter.

Det var spennende å se hvordan to farger blandet seg inn i hverandre. Etter dette jobbet vi mer med kalligrafi, bygde på videre på de sidene vi alt hadde skrevet på for å skape kontrast til det som alt var der. Tanken bak hele prosjektet - kanskje lurt å nevne det :) - var at disse sidene skal danne bakgrunner til innmaten i boken.

Det kan ofte være vanskelig å faktisk ta boken i bruk hvis all innmaten i boken inneholder hvite sider. Når det er noe på sidene, noe helt tilfeldige merker, så kan man bruke disse merkene som bakgrunn og utgangspunkt til å skape nye og spennende komposisjoner.

Så var dagen over og vi tuslet til Olympen Restaurant for å spise middag sammen. Det var veldig hyggelig å avslutte dagen slik, fikk til og med besøk av Pushwagner på bordet...Ikke dårlig.

Søndag, dagen hvor boken skulle ta form. Vi brukte faktisk ganske lang tid på å dele opp arkene til boksider og få alle sidene i boken i den rekkefølgen vi ville ha de i. Det var så mye spennende som kom frem når arkene ble delt opp, komposisjoner som vi ikke på forhånd kunne ha forutsett. Det var moro å være fri og jobbe tilfeldig med strøk og linjer. Ingen visste hvordan det kom til å ende opp til slutt. Når tekstblokka var samlet viste Mari oss hvordan vi skulle lage omslaget og sy boken. Vi skar til et vindu på bokryggen og sydde med knappehullssøm. Det var utrolig moro å se hvordan bokens sider skapte nye og spennende muligheter sånn helt uten å ha kontroll på hva vi hadde gjort tidligere i workshopen. Det var i grunn en av mine forutsetninger for å være med på workshopen - å tørre å slippe alle hemninger og ikke være sånn "kontrollfreak" hele tiden. La ting skje av seg selv og glede seg over resultatet. Og her er resultatet... Alle hadde samme utgangspunkt, men alle bøkene ble utrolig personlige og fikk helt forskjellige uttrykk. Skulle ønske jeg hadde tatt bilder av alle sammen.

Som prikken over i-en...Massimo skrev en liten hilsen på veggen min hjemme før de satte snuten sydover igjen...Jeg nevnte jo i forrige blog-post at jeg hadde lest litt i Pablo Neruda sin bok om kjærlighetsbrev og at teksten "I want to do to you what spring does with the cherry trees..." Vel, Massimo tok penselen fatt og skrev dette på min hvite vegg ved siden av peisen i stuen. Jeg har ikke ord..tårene presset seg frem da jeg så det. For en fantastisk gave - den veggen er nå fredet!