lørdag 19. mars 2011

A - Å : Mitt personlige kalligrafi- og bokbindingsalfabet


A


Alfabet - et standarirset oppsett med bokstaver i et språk, der hver bokstav har sin lyd.

Agatsten - brukes til å gi glans til bladgull om det er på gullsnittet på en bok eller et forgylt område på et kalligrafisk arbeid gjort på gessogrunning.

Arches - en papirtype som er fin å skrive kalligrafi på. Er egentlig et akvarellpapir, men det er fint å bruke til andre medier også.

Akvarellfarger -  malerfarger som er vannløselige og ikke særlig pigmentsterke. Fint å bruke til bakgrunnsfarge og til illustrasjoner sammen med kalligrafi. Og selvfølgelig til akvarellmaling. Jeg oppdaget at det var veldig moro å jobbe med dette da jeg bodde i Birmingham. Jeg dristet meg til å male akt-tegninger med akvarellmaling uten å ha særlig forkunnskaper. Det var vanskelig å la det hvite stå igjen og fylle opp med farge rundt, men etterhvert så får man det til. Det er også en deilig følelse når fargene flyter i hverandre - jeg elsker tilfeldigheter. Det at jeg ikke helt har kontroll over hvor fargene vil hen.

Armenian bole - et pigmentstoff / pulver. Jeg bruker det av og til på baksiden om jeg skal overføre noe til et papir under. F.eks. jeg skulle lage en miniatyr på vellum og hadde tegningen jeg skulle bruke på papir. Jeg smørte armenian bole på baksiden og det fungerte som gjennomslagspapir som blåpapir i gamle skrivemaskiner. Jeg har også brukt det for å gi en varm farge til gesso når jeg har lagd det til å feste bladgullet på til illuminasjon.

Ampersand -  & eller et som dette tegnet heter. Kommer fra og på latin der og er et.

B

Bokbinderkniv - uunværlig kniv som er fin å kutte bretter i arket med. Gir en myk, litt rufsete kant.

Bokbindernål - Nålen er litt tykkere og større enn vanlige synåler. I tilleg er den rett også der øyet på nålen er, slik at nålen ikke presser ut papiret noe mer enn nødvendig når nålen går gjennom det.

Bladgull - flortynt gull som er banket flatt og lagt i "bøker" med mellomleggspapir. Brukes både til å lage gullsnitt på boksidene, til forgylling av titler og annen dekor utenpå bokomslaget. Brukes også til kalligrafiarbeider der man fester det med gessoblanding eller et annet type limstoff. Selvfølgelig brukes bladgull også til andre forgylte arbeider som gullrammer og gyldenlær.

Blindforgylling - en forgyllermetode der det ikke legges gull i avtrykket. Man lager kun en fordypning i skinnet eller også legger på vann slik at det varme verktøyet lager et brunt (svidd) merke i skinnet.

Brause pennesplitter - mitt favotittmerke når det gjelder kalligrafisplitter. Kommer med reservoaret på. Størrelsen tilsvarer bredden på pennesplitten, så kjøper du en Brausesplitt 2,5 så er den 2,5mm bred.

Bokpapp - den pappen man kjøper for å få hardt omslag på bøker eller album. Pappen kan kjøpes i forskjellige tykkelser, 1mm-5mm og er i A1 størrelse. Kjøpes hos K.E.M. eller Papirgalleriet i Norway Designs.

Bokpresse - jernpresse som man presser bøker i. Tvingen er på midten og man presser ned mot det som skal presses og trykket blir fordelt jevnt fra midten og utover. Det finnes mange typer presser og i mange størrelser. Noen kan stå oppå bordet, noen er like store som et menneske og står på gulvet.

Bambuspenn -  bambus skjært til slik at det får en kalligrafispiss. Brukes oftest i arabiske land for å skrive arabisk kalligrafi.

Bokens deler -  en bok har mange deler og her er en liten oversikt over hva alle delene er kalt. På det første bildet er alle delene man ser inni boken. På det andre bildet ser man en oversikt over delene også utenpå boken.

Tidlig kristen codex funnet i Nag Hammadi i Egypt i 1945


Codex - "Bok" på latin, det vi forbinder med den "moderne bokform" der boken har seksjoner med sider og kapitler, bundet sammen og trukket med stoff, papir og/eller skinn. Denne bokformen erstattet skriftrullene som viste seg å være vanskelige å slå opp i om man ville til "side 10" i en rull på 20 meter. Den fikk sitt utspring i vokstablettene som var forløperen. Treplater med en grop i som ble fylt med voks som man kunne risse inn bokstaver i. Flere slike plater ble hengslet sammen og ideen om codex ble født.
.

D

Doble blyanter - en metode å skisse bokstaver med der man teiper to blyanter sammen og deretter skriver med skriveredskapet som man gjør med bredpenn. Artig måte å få litt store bokstaver. Disse kan fylles inn med farge og retusjeres som man ønsker.

Doubleur -  det er sikkert et annet ord for dette i norsk bokbindingsterminologi, men i mangel på det norske ordet skriver jeg inn dette. En doubleur er det stykket som er på innsiden av bokomslaget i finere bokbinding er det et skinn skjerfet så tynt at overgangen fra omslaget på utsiden og skinnet inni ikke har noen synlig kant. Man kan også bruke stoff eller papir.

E

Elefanthud - Et papir som brukes til omslag på bøker og det egner seg også som forsatspapir. Det er ganske stivt og har et mønster som kan minne om, ja netopp, elefanthud...

F

Falseben - Uunværlig verktøy til bokbinding. Dette brukes til å dra over folder for å gjøre de skarpe, det gnis med roterende bevegelser på boken etter at man har limt for å få det flatt og glatt. Det har ofte også en butt og en spiss ende som man kan komme innimellom fals og rundt kanter med. Et "must" for å drive med bokbinding.

Fals - den kanten på boken der pappen har et opphold - er mellom bokryggen og omslaget foran og bak.

Flat pensel - fin å bruke til å påføre lim på bokryggen f.eks.

Fjærpenn -  eller som det heter på engelsk Quill. Det er som oftest gåsefjær som brukes til dette. Man varmer opp fjærspissen, fjerner "innmaten" i røret og skjærer det til. Fjærpennen er myk og spenstig å skrive med og man kan få de fineste linjene med dette skriveredskapet. Man skjærer gjerne bort mesteparten av selve fjærpynten for at den ikke skal være i veien når man holder den.

G

Gouache - pigmentsterk vannbasert maling på tube. Bland ut med vann til det er like tyntflytende som blekk og det er ypperlig som kalligrafiblekk. Gouache finnes i alle regnbuens farger og kan blandes med hverandre. Lyse farger synes godt på mørk bakgrunn. Skriver du med hvit gouache på sort papir så går det kjempefint.

Gesso - gipsgrunning med fiskelim, armenian bole etc. Lang prosess å lage for hånd, men helt unikt å bruke til å feste bladgull på vellum eller papir. Gessoen legger seg som en pute oppå, og man puster på det og legger ned bladgullet oppå slik at det fester seg. Når det sitter fast, kan man bruke en agatsten til å polere gullet med og få det skikkelig blankt og fint.

Gum Arabicum - medium som kan blandes inn i gouachen for å gi det litt mer bindestoff. Gouache er vannløselig og kan lett løses opp og om man ønsker å la det få en litt mer permanent kan man ha en liten dråpe av gum arabicum i seg.

Geiteskinn - solid og velegnet skinn til bruk i bokbinding. Det har en fin struktur og er slitesterkt. Jeg kjøper helst skinn fra Hewit & Sons eller Harmatan Leathers i UK.

H

Halvskinnsinnbinding - Bok innbundet med skinn på rygg og hjørner.

Hieroglyf - de gamle egyptiske "bokstavene". De ble risset i sten for ca. 6000 år siden. Tegnene består hovedsaklig av piktogrammer eller skjematiske bilder.

Hvetemelsklister -  lages ved å koke opp hvetemel og vann i ca. 5 minutter. Det er et fint "all-round" lim til å lime både papir (særlig håndlaget) og skinn med. Det fine med klisteret er at det trekker seg inn i materialene og ikke legger seg som et lag mellom flatene man ønsker å lime sammen. Det er vannløselig og holder seg i kjøleskap i en ukes tid etter at man har lagd det. Det er billig også! For å drøye tørketiden kan det gjerne blandes med PVA-lim.

Hvetemelsstivelse - lages på en litt anderledes og mer tidkrevende måte. Først skal stivelsen blandes i kaldt vann for å få igang enzymene. Deretter kokes det opp og lar det koke i ca. 30-40 minutter, gjerne i vannbad på lav varme. Blir det for mye klumper klemmes massen gjennom en tøyduk for å få det fineste og reneste limet ut. Stivelsen har finere korn og er hvitere enn det mer vanlige klisteret. Det brukes hovedsaklig til konservering og reparasjon av bøker der det kreves at det er mindre syre tilstede i materialene man bruker.

Håndlaget papir -  papirmasse som blir kvernet og blandet med vann for så å helles i en ramme med et finmasket nett i bunnen. Det kan tilsettes blomster, stråbiter, massen kan farges med forskjellige farger. Papiret tas ut av rammen når det er tørt og vips har man et grovt og vakkert papir. Jeg har selv aldri lagd papir før, men har lyst til å lære.

Hahnemühle papir - et syrefritt papir lagd i Tyskland. Jeg bruker dette til nesten alt. Den typen jeg bruker mest er litt gulaktig med spetter i seg. Det egner seg fint til forsatspapir og til forsterkning i ryggen, hylser og jeg skriver også kalligrafi på det. Det er ganske stort i størrelse - A0, så man får mye ark for pengene.

Heftelade -  en ramme man fester heftebånd i som man kan sy bokens seksjoner på.

Heftebånd - gjerne av lin. Er de båndene man syr rundt for å feste seksjonene på.

Hylse - del på bokens rygg som gjør at boken kan åpnes lettere enn om overtrekksmaterialet (skinnet) ble limt direkte på bokens rygg. Ettersom jeg forstår, er dette en fransk innbindingsteknikk. De legger også gjerne på falske bånd som står opp fra ryggen for dekorasjon. Ikke som på engelske innbindinger der man sydde rundt hyssing og limte skinnet direkte på bokens rygg og rundt hyssingen. Da blir åpning av boken vanskeligere, men båndene som sto opp på ryggen var ekte og ikke bare til pynt.


I