onsdag 29. juni 2011

Walking down memory lane...

Vollebekk i glade farger
Jeg har i grunn utforsket mange områder i mitt "lange" liv når det gjelder utdannelse og jobb innenfor det kreative- og kunstneriske miljø. I dag børstet jeg vekk støvet fra portfolioen jeg lagde da jeg gikk på Bleiker videregående skole på dekoratørlinjen - eller utstillingsformgivning som det het. Der lagde vi foliebokstaver, skrev prislapper/plakater og designet vindusutstillinger og messestands. Jeg må si jeg ble litt imponert over mye av det jeg lagde mens jeg gikk der - og det må jo ligge i meg ennå den kunnskapen jeg hadde da.

Jeg var også med på å male Vollebekk t-banestasjon i løpet av studietiden der. Dessverre måtte den males over, takket være alle taggere og graffittimalere, men jeg har bilder av stasjonen rett etter at den var nymalt. Vi malte den i 1992 tror jeg, og vår stasjon kom på 2. plass i konkurransen som Sporveiene holdt. Stovner stasjon kom på 1. plass og sist jeg var der var utsmykningen på Stovner der fremdeles.

I 1994 skulle det være NM i skøyter i Askerhallen og elevene i klassen min konkurrerte om å designe logoen for dette arrangementet. Jeg var så heldig og vant med min design, og det ble produsert pin og brevark, konvolutter og klistremerker med min logo på. Her er bildet av skissen. Tror det sorte ble byttet ut med mørkeblått på ferdig resultat.

Jeg ble utplassert på malersalen på Det Norske Teatret i en måned og lærte meg hvordan man maler store kulisser. Hvordan man forstørrer opp kulissene ut fra en modell eller tegning i lite format. Det var utrolig spennende og utfordrende. Dessuten måtte jeg lære meg å blande farger. De brukte noen fantastiske farger som var så rene at man "visste" hvilken farge man ville få om man blandet i korrekt mengde med hverandre. Etter studiene på Bleiker fikk jeg meg jobb der og jobbet der i hvert fall i 6 måneder. Det var en fin tid.

Husker nesten ikke når jeg begynte å skrive manus på en kortfilm jeg skulle komme til å lage, men en eller annen gang etter kunsthistoriekurset og før jeg dro til Birmingham for å "finne mæ sjæl" fikk jeg støtte fra Norsk Filminstitutt til å lage en liten film med stepping sammen med mine gode kolleger og venner fra Oslo kinematografer - også kalt Tigergutterfilm. Filmen, som for øvrig heter "Tickly Toes", ble satt opp som forfilm på Klingenberg kino etter at den var med i Oslo filmfestival. Sommeren etter at den kom ut ble den utvalgt til å være med i Kortfilmfestivalen i Grimstad, og den ble faktisk sendt til en festival i Bergen også. Husker ikke hva den festivalen heter, men det var en festival for kvinnelige regissører. Mrsmt.

Jeg begynte på Universitetet i Oslo og tok grunnfag i kunsthistorie, men jeg savnet å lage ting - skape ting med hendene mine. Å lese om det var ikke min greie, så jeg oppsøkte - på en litt tilfeldig måte - kalligrafen Christopher Haanes som tipset meg om Roehampton Institute og kalligrafistudiet der. Det må være det jeg søker etter i livet, tenkte jeg. Jeg pakket sakene mine, hadde et stort avskjedsparty og flyttet til Birmingham i England for å ta et halvt år fri for å produsere arbeider til intervju på Roehampton.

Skisse til en laaaaang stripe - tema: Trafikk - Birmingham
Tiden i Birmingham var spesiell - jeg kjente nesten ingen og det er utrolig tøft gjort å bare flytte til utlandet uten å ha særlig nettverk, men jeg overlevde og vel så det. Jeg fant et sted ikke langt fra der jeg bodde som hadde forskjellige kunstklasser og jeg gikk på flere i løpet av uken. En dag i uken gikk jeg på et kurs som på en måte lignet litt på kreativ utsmykning idé-workshop. Jeg lagde masse ideer til bøker - illustrasjoner etc. Lagde et tresnitt (på mdf-board) av Spaghetti Junction - et stort veikryss sett ovenfra like ved Birmingham. Jeg gikk også på akttegning på fredagskveldene og de andre som var der var faktisk de lærerene som underviste resten av uken. Det var utrolig spennende å tegne akt og croquis og utforsket både kulltegning og akvarellmaling. Jeg gikk dessuten på et portrettkurs og tok med meg all inspirasjon jeg fikk fra de andre kursene med meg der. Når jeg satt hjemme på hybelen forsøke jeg å skrive kalligrafi. Jeg sier forsøkte, for det var vel heller en bjørnetjeneste å sitte å skrive slik en trodde var riktig slik at man tilegnet seg feil, men det var jo ikke helt bortkastet - jeg lærte meg tålmodighet og fant ut at jeg hadde en enorm innsatsvilje. Ingen måtte stå over meg å fortelle hva som var forventet av meg. Jeg gjorde alt på egenhånd.

Så kom jeg også inn på Roehampton og oppdaget at ikke bare kalligrafi var morsomt, men at også bokbinding var utrolig spennende å drive med. Tre år der, ett år som bokbinderassistent etter studiene, freelance bokbinder og kalligraf i Dresden, Tyskland, før jeg kom hjem til Norge igjen. Her startet jeg foretaket mitt Bokstaven og jeg tar på meg oppdrag og underviser på Folkeuniversitetet og andres steder...

Jeg er utrolig heldig og lykkelig over alt jeg har oppnådd - og livet er ikke over ennå :)


bokstaver + stepping + film + fotografi + utstilling + teater + tegning + maling + musikk = meg i et nøtteskall

lørdag 4. juni 2011

Back from Bruges

Ok, I'm back filled with inspiration and Mussels, Fries and Belgium beer...Just, kidding (well not really). I had a wonderful time, but it was a little bit short. I came down Thursday evening and went straight to the library, after putting my suitcase down at the hotel. There were speeches and welcoming words from the arrangers ARA Belgica - and one man held a slide show to point out what the trends of bookbinding are in 2011.

Apparently, the difference in binding techniques are not revolutionary, even if there were a few exceptions. Also the materials used are traditional, also with a few exceptions. The new thing was, however, that the bookbinders had a painterly approach and they also tried out new skins, like fish and snakes and buffalo skin. The painterly approach was exactly that one would apply paint onto the leather much more now and get the grain in the leather to come through still. One used different types of leather together in order to get an effect of glossy, embossed, matt etc. leather.

He also talked about more traditional books, and showed my book actually! He pointed out that the book was bound in beautiful vellum in a traditional style, however, it had the buttons and the knitted pouch to show the relation to Norway. It had no design really, but it belonged somewhere. I changed colour, I think, when my book was mentioned, but I felt really grateful to be pulled out amongst all the other wonderful books. There were over 200 books displayed (I think).

I participated in the lectures and met up with some Estonian and Latvian and American binders. It was hard to communicate with the Belgium and French, unfortunately, the French dominated in entries. I was quite surprised to notice that there were no British or other Scandinavian entries.

I will come back to the books I saw when I get my film developed (yes! I still use film rolls...)

I will, however, share with you the most beautiful chocolate ever...It had calligraphy on it, I couldn't resist buying it...(t'was a tad expensive) Will I be able to actually eat them, I wonder? Take a look...