lørdag 25. februar 2017

Letterpress & Calligraphy course in Torino

Ikke hver dag jeg er på farten
 så tidlig!
For bare kort tid siden dro jeg på tur til det store utland for å gå på kurs. Nærmere bestemt til atelieet til Massimo Polello i Torino, Italia. Jeg har for en stund tilbake deltatt på et letterpress-kurs her i Oslo i Fellesverkstedet og e l s k e t det. Det er noe med å jobbe med bokstavtyper, blekk og store jernpresser som er utrolig moro og fascinerende.

Kurset i Torino skulle bare gå over to dager, men jeg dro allerede fredag morgen (eller midt på natten alt ettersom man tenker), og jeg skulle bli til mandag slik at jeg kanskje kunne få mulighet til å få sett litt av byen også.

Gutenberg!
Første dagen tilbrakte vi i Tipografia - et trykkeri hvor de har en hel haug med trykkemaskiner og rundt 2000 forskjellige løse typer til å trykke med. Det var et par italienere som jobbet der, noen typografistudenter som var der innimellom og selvsagt het hunden til han ene eieren Gutenberg. Verdens søteste lille franske bulldog.

I Tipografia påtar seg små og store trykkejobber; bryllupsinvitasjoner, plakater og annet, og alt gjøres manuelt. Men denne lørdagen skulle vi få lov til å boltre oss i trykkeriet. Vi skulle bruke tretyper av forskjellig slag og jobbe på mindre tabletop proof presses. Små "brett" hvor vi kunne legge bokstavene på og dra en "bar" med en rule mot oss og over bokstavene og papiret vi hadde lagt oppå. Utrolig enkel liten maskin og utrolig gøy å jobbe med. En sånn ønsker jeg meg!

Ops! Learning by doing...
Vi skulle alle ta med et sitat vi likte og som vi kunne jobbe med denne helgen. Ut fra dette sitatet valgte vi ut enkelte ord som vi brukte å trykke med. De trykkene vi lagde kunne vi bruke i kombinasjon med kalligrafien vi skulle jobbe med på søndagen.

Jeg hadde valgt et sitat fra Dalai Lama, et sitat jeg faktisk syns passer veldig godt til meg, men sikkert andre også:

If you talk, 
you repeat something you already know.
But if you listen, 
you may learn something new!

Ut fra sitatet over synes jeg at ordene talk - listen - learn sto ut, så jeg valgte å bruke disse. Vi fikk en mini-introduksjon på hva vi burde tenke på når vi jobber med trykking. Man må jo tenke på at ordene skal være speilvendt, og det var visst en liten markering (et hakk) på løstypene som viste hva som var ned på bokstaven, men det var ikke så lett å omstille hodet allikevel...

Vi skulle lage en bok av det vi produserte på kurset og dermed ble det slik at vi skulle samarbeide på en litt større presse for å lage omslaget til boken. Da brukte vi en større proof printing press hvor alle mellomrommene mellom bokstavene og ordene vi ville bruke måtte blokkeres ut slik at de ikke ville bevege på seg når rullen gikk over de. Selve trykkeprosessen er litt annerledes enn på den lille som er på bordet. Man fester arket rundt en valse og valsen med arket på rulles over bokstavtypene som ligger på den store flaten. Her var nesten "alle" involvert i å finne metallbiter å fylle inn med i "puslespillet" vårt. Bokstaver som var litt lavere og ikke ville gi like sterkt trykk måtte få papirbiter under seg for å bli høye nok. Det var litt av en jobb å få alt klargjort før trykket ville bli perfekt. Det var ganske gøy å kunne samarbeide og det var morsomt hvordan ordene passet sammen ut fra de fire sitatene til personene som lagde omslag sammen. Vi fikk Listen! - ART - Herz og Bonheur på vårt omslag. En lett blanding av engelsk, fransk og tysk.

Det var en lettere språkforvirring i løpet av helgen, med både franskmenn, sveitsere, italienske og lille meg fra det kalde landet langt mot nord med på kurset, i alt 9 stykker.

Dagen gikk altfor fort, men vi kjente det i beina alle sammen etter å ha stått og gått rundt en hel dag i trykkeriet, men man merker ikke at tiden flyr når man har det gøy. Jammen deilig vi skulle slappe av og spise en god middag på italiensk vis den kvelden, med pasta, grissini (som ble oppfunnet i Torino) og en god Barbera-vin (som er det lokale vindistriktet - og min favoritt). Nam!

Dagen etter skulle vi tilbringe i atelieet til Massimo. Vi skulle starte med å studere romersk kursiv som faktisk er fra rundt 100 eKr. Til å være en så gammel skrifttype må jeg si med en gang hvor overrasket jeg var over at skriften var såpass leken i streken.

Jeg husker at mens jeg gikk på Roehampton så brukte vi en del tid på å studere gamle skrifter, men det har gått litt i glemmeboken å studere gamle skrifter etter at jeg sluttet der. Det var derfor utrolig gøy å ta et lite dypdykk i historien og gjøre ting jeg ikke vanligvis gjør. Jeg har lenge lengtet etter nye måter å utvikle og variere skriften jeg bruker. Jeg har liksom stagnert litt og har ikke heller særlig mye tid til å leke meg når jeg kun gjør oppdrag som er litt "standard", som diplomskriving etc. Men dette var gøy, og i tillegg er skriften såpass annerledes enn de harde, moderne typene vi trykket med i går, så å kombinere disse to uttrykksformene på samme ark var en veldig god sammenstilling.

Skulle bare ønsket vi fikk tid til å jobbe mer med kalligrafien, en dag med dette var liksom ikke nok, men det åpnet øynene mine og det går an å jobbe videre hjemme selvsagt om man setter av litt tid til det, selvsagt. Jeg får gjøre et forsøk.

Massimo viste oss også hvordan man fra å skrive rette linjer med teksten, også kunne leke seg litt og forlenge og endre vinkel på skriften for å få et annet mer kalligrafisk uttrykk på skriften. Denne biten må jeg definitivt jobbe mer med. Det ser så lekende lett ut når Massimo gjør det, men så jobber han jo med dette hver dag, mens jeg på en måte har blitt degradert til "hobbykalligraf" siden jeg har en annen jobb ved siden av.

Det jeg lærte her er noe jeg kommer til å ta med meg neste gang jeg skal holde kurs i kalligrafi. Det er mye morsommere å studere gamle skriftformer og øve seg å skrive kalligrafi på en slik måte, enn å gå gjennom alfabetet på en sånn slavisk måte som jeg kanskje har gjort tidligere.

Jeg har jo gruppert innlæring av bokstavene etter hvilken form de har, men ikke presset elevene til å jobbe med å skrive ord og setninger for å få flyt. Elevene henger seg ofte opp i å skrive en og en bokstav til den blir "perfekt" eller godkjent. Samme hvor mye jeg har forsøkt å få de til å skrive ord, så vil de liksom ikke gi slipp. Neste gang skal jeg "være strengere" for man lærer faktisk mye mer ved å jobbe med rytme og flyt i skriften. Bokstavene blir bedre jo mere du skriver, og de står faktisk (nesten) aldri alene. De må henge sammen med bokstaven foran eller bak.

Etter å ha jobbet noen timer med skrift, og spist en bedre lunsj, ble det tid for å lære å brette bokomslaget vi skulle sette skriftarkene inni. Massimo var bekymret første dagen når jeg kom, om jeg allerede kunne denne måten å lage bok på, men dette var nytt for meg. Det skulle være en slags trekkspill-bok hvor man kan sette inn og ta ut boksider ettersom man ønsket å endre på innholdet i den. En veldig smart og ganske enkel måte å lage en bok på, men jeg må innrømme at ut fra tegningene vi fikk, så må man bli vist hva man skal gjøre fysisk. Det er noe med det å se ting bli demonstrert, som blir borte i todimensjonale tegninger og forklaringer med ord.

Denne bokinnbindingsmetoden skal jeg nok få bruk for mange ganger i fremtiden til diverse prosjekter. Rart jeg ikke hadde sett den før!

Jeg får takke for et fantastisk opphold i Torino. Jeg fikk ikke sett så mye av byen, selv om vi vandret mye rundt. Fikk ikke sett lakenet med jesu ansikt i eller tegningen av Leonardo Da Vinci heller. Men pastamaskin og parmesanost fikk jeg pakket med meg i kofferten, og masse ny inspirasjon og kunnskap. Takk Massimo! I will be back!
Torino by night





mandag 21. november 2016

Bokbinding og marmorpapir

FOR en fantastisk helg jeg hadde for en drøy uke siden. Jeg satte snuten mot Sandnes i Rogaland, og ble tatt imot med åpne armer hos Rita Aase Austvoll som driver Austvolltunet - en kombinert butikk og lokale hvor man kan lære både kalligrafi, bokbinding og slektsgransking, og alskens andre aktiviteter som hører dertil. Salg av utstyr og materialer holder hun også på med både fra "fjøset" og på nett. Lokalene befinner seg nemlig i det gamle fjøset tilhørende Austvollgården, og det var mange og store rom der hvor vi virkelig kunne boltre oss. 

Kurset skulle inneholde tradisjonell bokbindingsteknikker, men første kvelden skulle Rita også vise oss en teknikk på hvordan man marmorerer på papir. Dette har alltid vært noe jeg alltid har lurt på hvordan fungerer, så jeg lærte jommen noe nytt jeg også, selv om hoveddelen av kurset var noe jeg sto for.
Selvlaget marmorpapir. Disse fargene bare  e l s k e r  jeg!



Jeg var så heldig å få en egen demonstrasjon før deltakerne dukket opp og sto og virkelig koste meg med det til middagen var klar. Kjempegøy!
Klisterpapir - en klissete affære

Stille før stormen!
Så dukket en glad gjeng opp og kurset var igang. I tillegg til å lage marmorpapir lagde vi de litt mer tradisjonelle klisterpapirene også hvor vi smører på hvetemelsklister blandet med gouache (eller akrylmaling) på ark. Så lenge klisteret er vått kan man risse i det, lage mønster med en sammenkrøllet papirball - gir litt patineringseffekt - eller skrive med en pappbit slik man ville gjort om man skrev kalligrafi. Det finnes ingen grenser for hva man kan gjøre, bare muigheter. Både klisterpapirene og marmorpapirene kunne brukes enten som forsatspapir eller som omslag på bøkene vi senere skulle binde inn.

Etter den litt klissete papirseansen startet vi med å brette arkene som skulle bli innmaten i bøkene i seksjoner og fikk limt ryggene.

Rita i farten på sin høvel
Greit å kunne rette opp skjeve boksider
Å lage forsatspapir er en egen historie. Det finnes et utall av måter å gjøre de på. Mange lurer kanskje på hva forsatspapir er for noe. Det er de første, ofte dekorative, papirene man ser når man åpner en bok. Det første bladet limes ned på baksiden av pappen på omslaget, den andre siden ligger løst inn mot boken. Den kan gjøres enkel, dobbel, med forskjellig zig-zag-bretter. Det blir nesten for mye å gå inn på her. Mulig jeg skal lage et eget lite blogginnlegg om delene av boka, men det får bli en annen gang når jeg har litt bedre tid.

Etter at boken hadde blitt sydd og ryggen limt og forsterket med gas og papir var det tid for å lage omslaget. Planen var at alle skulle jobbe parallelt med to bøker slik at når en tørket så kunne man jobbe med den andre. På den måten kunne man lage to forskjellige forsatspapir og også trekke en bok med helt stoff- eller papiromslag og en half- eller quarterbinding, altså enten med stoffrygg og/eller stoff på både rygg og hjørner.

Glad gjeng med flotte, selvlagde bøker!
Det gikk i et forrykende tempo, som vanlig på mine kurs. Vips så var helgen over og jeg satt meg i flyet og reiste hjem med utsikt mot supermånen som sto på himmelen.

Det var utrolig moro å møte nye entusiastiske mennesker med så godt humør og pågangsmot. Det er alltid gøy å se hva folk får til å lage når de er på kursene mine. Det gir meg så mye inspirasjon og glede å se hva de får til. Håper vi kan møtes igjen en annen gang!

torsdag 3. november 2016

September - oktober - november...og snart jul!

Hui hvor det går. Her raser faktisk tiden avgårde og vips så er det snart jul. Mye har skjedd siden sist blogginnlegg. Jeg har bl.a. pådratt meg tennisalbue. Ikke ved å spille tennis, ei heller ved å drive med bokbinding & kalligrafi. Tror nok dessverre jeg må skylde på disse moderne hjelpemidlene som vi bruker daglig nå for tiden som heter tastatur. Det å ha kommet opp i en viss alder og har jobbet daglig med like bevegelser 6-7 timer hver dag har begynt å slite på muskler og ledd. Kalligrafi kan nok også gjøre sitt. Vi er jo alle kjent med såkalt "skrivekrampe". Det er dessverre lenge siden jeg har jobbet med større kalligrafioppgaver, så jeg har ikke fått noe særlig skrivekrampe ved å bruker pennesplitter i det siste, kun tastet i vei på disse mer moderne "skriveredskapene" vi bruker i våre dager.


Jeg holdt meg borte fra blogging og pc generelt i en god stund nå, så nå er det på tide med en liten statusoppdatering. Siden sist blogginnlegg har jeg holdt kurs i Skedsmo husflidslag igjen.  Denne gangen var det tradisjonell bokbinding som var temaet. Det var dessverre litt tynt med kursdeltakere, men det var ingenting å klage på av entusiasme og kreativitet. Dette kurset var det første tradisjonelle bokbindingskurset jeg har holdt på lenge. Deltakerne lagde to bøker med hardt pappomslag, et trukket med hel sjirting (bokbinderstoff), og en med enten stoff kun på ryggen eller rygg og hjørner.

Først dekorerte vi også omslagspapir ved bruk av hvetemelsklister og en dæsj gouachemaling. På den måten får man lagd noe helt personlig og man kan få til farger som matcher helt med det du ønsker å binde inn. Hvetemelsklisteret tørker ikke så fort heller, så det går lett å lage mønster i fargene ved å "skrape" bort og tegne detaljer i fargen.

Det er mye man skal igjennom på et sånt kurs, og man lærer ikke "alt" som har med bokbinding å gjøre. Kurset er mest ment å gi noen grunnleggende prinsipper for å binde inn en enkel type bok og man får forståelse for materialer, verktøy og utstyr til bokbinding som man tar med seg til senere.

For mitt trente øye, bøyer pappen seg
i feil retning - feil fiberretning = trøbbel
Mens deltakerne jobbet så fikk jeg tid til å lese litt i en bok som en av deltakerne hadde tatt med seg; nemlig Arne og Carlos' "Boka du lager selv". Til stor skrekk, og mye latter kikket jeg i denne og satt igjen med mange tanker. Moralen etter å ha kikket i den var vel "Arne og Carlos, hold dere til ting dere kan noe om - strikking!" Jeg var mildt sagt skuffet over at de har lagd en såpass useriøs bok hvor de enkleste teknikker man som bokbinder bruker ble helt ignorert. Greit nok så er denne boken kun ment som en slags inspirasjonsbok - en bok om å lage en inspirasjonsbok hvor man kan klistre inn ideer og lære noen enkle teknikker som ikke har noe med strikking å gjøre for en gangs skyld, men at A&C bruker navnene sine til å lage andre hobbybøker uten å gjøre det minste research om faget er meg totalt uforståelig. I våre dager med både youtubevideoer med steg-for-steg videoer av ALT, og ikke minst fagfolk og fagbøker som kan gi de en bitteliten innføring i ting som fiberretning og limteknikker hadde da ikke vært noe vanskelig i det hele tatt.

Når ble det noen gang lurt å påføre lim
rett fra tuben og smøre det ut med fingeren?!
Jeg får så innmari lyst til å gjøre noe med det selv. Det burde da kunne gå an å lage en bok som både har god teknisk standard på det hobbyfolkene ønsker å lage, og samtidig være inspirerende og informativ - og faktisk også få de til å lage flotte produkter. Kanskje kommer Goborgs egen hobbybok ut - i en butikk nær deg! Har fått blod på tann nå, som jeg har en løkkeskriftbok i salg ;)

Mer tradisjonelt enn dette
kan du lete lenge etter
Nei, fra "spøk" (det er ikke helt spøk heller altså, kanskje får jeg det for meg å lage en bok når jeg blir pensjonist...) til alvor. Jeg tar alltid med inspirasjonsbøker med på kurset av en litt bedre kvalitet og det er jo bare til å grine av til sammenligning. Her er boken jeg har. Den kjøpte jeg i London da jeg studerte bokbinding og kan sikkert kjøpes på Amazone.co.uk for en billig penge. Om du er ute etter gode og tradisjonelle teknikker uten limsøl og bøker som vrenger seg feil vei når man blar i de.

Dunk - dunk - dunk i sirkelbevegelser
v a k k e r t


Når jeg først er inne på tradisjonell bokbinding og kurs og sånt. Jeg får av og til forespørsler på mail om jeg kan holde kurs. Han som var på bildet øverst i dette blogginnlegget er en av de. En søndag kveld (tror jeg) tikket det inn en mail med dette spørsmålet: "Hei, jeg er interessert i å lære tradisjonell bokbinding. Holder du kurs i nærheten og i så fall når gjør du det?" Hvorpå jeg svarer: "Jeg holder kurs neste lørdag i Skedsmo, bli med da vel?!" Det samme skjedde med en som bodde i Rogaland, han sa han var interessert i kurs og om jeg visste om noen som kunne holde kurs i nærheten av der han bor...og vips hadde jeg avtalt med Rita Austvoll i Rogaland om at jeg skulle booke flytur og holde et tradisjonelt bokbindingskurs der. Det går faktisk av stabelen allerede fredag neste uke, den 11. november - 13. november. Om det er noen som leser dette blogginnlegget så meld dere på da vel. Som jeg har gjentatt til det kjedsommelige, bokbindingskurs vokser ikke på trær - de popper opp litt her og der isteden. For påmelding og mer informasjon, send e-post til: rita@austvolltunet.no

Tidspunkt: fredag 11. november kl. 18-21, lørd og søn 12.-13. november kl. 10-16.
Pris: 2 500 (lunsj inkludert)
*) Materialer og utstyr kommer i tillegg til kursprisen









torsdag 1. september 2016

Bokbindingskurs vokser ikke akkurat på trær...

Det skal være sikkert og visst. Jeg ble fortalt dette av en som hadde googlet bokbindingskurs. Han fant meg og spurte om jeg holdt kurs og det gjorde jeg, men dessverre bodde han på vestlandet og skrev med et lite sukk "Kanskje jeg burde ta turen, for bokbindingskurs vokser jo ikke akkurat på trær..."

Kanskje dukker han opp denne gang, for jeg skal holde kurs igjen; mitt første tradisjonelle bokbindingskurs på lenge, allerede helgen 17.-18. september. Jeg gleder meg veldig til dette. Det er godt å gjøre tradisjonelle ting også, ikke bare kunstneriske og "løsslupne" ting, men godt, gammeldags håndverk. Det tar frem det "verste" i meg, jeg blir skikkelig petimeter og grøsser litt for hver halve millimeter som blir feil. Neida, jeg grøsser kanskje inni meg, men vet akkurat hvordan det er når man skal lære seg noe. Ennå så mye man forsøker så er det jommenmei ikke lett å få rette streker og skjære rett etc.

Uansett, om jeg ikke har skremt dere helt vekk, så meld dere på da vel?! Kurset holdes i Skedsmo husflidslag, et sted som jeg må innrømme at jeg har blitt veldig glad i! De har et stort og lyst lokale med mange bord = mye plass og k r i t t a v l e!

Her er link til arrangementet - kurs nummer 5.


Hva har jeg ellers drevet med siden sist innlegg, spør du? Vel, jeg har funnet ut at de to bøkene jeg fikk i oppdrag å skrive løkke- og stavskrift i har kommet ut i salg.

Forhåpentligvis er det mange skoler som har kjøpt inn dette nye skriveverket slik at skolebarna kan få en flott håndskrift. Ellers er det jo fritt frem for hvem som helst kjøpe disse. Du kan bestille de på denne linken.

Hva mer, vel jeg har vært med på å lage ferdig Gårdsboka som skal være med i "Farmen - kampen om tilværelsen" på TV2 om ikke lenge. Da må man jo nesten se på igjen. Det er en stund siden sist jeg lagde boken første gang og da lagde jeg hele boken. Denne gangen var omslaget allerede lagd på forhånd, alt jeg måtte gjøre var å finne en god måte å binde inn innmaten i boken slik at de kunne sy inn flere seksjoner ettersom ukesoppdragene skulle komme til. Det er lurt å spørre en vaskeekte bokbinder når man er i beita da.

Jeg har også jobbet intenst med å ferdigstille noen bøker som har vært til reparasjon ALTFOR lenge, men sånn er det dessverre når jeg har full jobb ved siden av og barn og hus og alt å ta meg av. Ikke lenge til de er ferdigstilte alle sammen nå, og da kommer det bilder.

I dag har jeg avsluttet mitt årlige diplom til Olaf-prisen. Stiftelsen som hedrer folk som har gjort en innsats i å forebygge selvmord blant barn og unge. En sak jeg syns er utrolig viktig å støtte og det gir meg en sånn glede over å ha dette oppdraget hvert år. Det minner meg hvert år om hvor dyrebare alle er, både unge og gamle.

Det er i grunn ganske morsomt å se hvor varierte arbeidsoppgaver jeg får ved å ha tatt denne utdannelsen og blitt kalligraf OG bokbinder. De hører liksom sammen og jeg trives veldig med å utføre både vakker skrift og vakre bøker. Jeg gleder meg til oppgaver som kommer. Jeg må få ut finger'n og få bundet inn designerinnbindingen jeg har meldt på til den internasjonale bokbindingskonkurransen i Designer Bookbinders regi. Jeg må få den sendt slik at de har den i hende innen utgangen av september. Igjen, jeg venter til siste slutt. Når skal jeg lære?

Ta vare på deg selv og alle rundt deg - til neste gang :)

lørdag 14. mai 2016

Våren oppsummert

Det er på høy tid at jeg oppsummerer litt hva som har skjedd i Bokstaven de siste månedene. Jeg har vært så travelt opptatt at jeg overhodet ikke har klart å klemme inn tid til dette før nå. Beklager det altså, men det er mye moro som har skjedd.

Jeg holdt kurs i tradisjonell kalligrafi i februar i år. Skedsmo husflidslag har blitt et sted jeg trives å komme til for å holde kurs, og jeg kommer med glede tilbake dit for å holde kurs der. Denne våren har jeg har faktisk holdt hele to kurs i Skedsmo. Det er ikke langt fra Oslo, så det burde kunne lokke flere folk som ikke nødvendigvis kommer fra nærområdet. Det tar et drøyt kvarter å kjøre fra Oslo dit, bare sånn til orientering.

Det første kurset jeg holdt der i år var altså et tradisjonelt kalligrafikurs hvor vi gikk gjennom italic og det andre kurset var en reprise på bokbindingskurset jeg holdt i fjor høst hos Vestby husflidslag hvor de lagde fotoalbum og myke sløyfebøker.

Som vanlig dukket det opp en hyggelig gjeng med iver og pågangsmot som tok pennesplitter fatt og skrev kalligrafi "så blekket sprutet". Jeg føler meg alltid priviligert over å få lov til å inspirere og lære bort noe jeg kan til så hyggelige, positive og lærevillige folk og jeg blir så glad i alle sammen. I tillegg er jeg så heldig å få tidligere elever tilbake på andre kurs og derfor forsøker jeg alltid å endre litt innhold i kurs jeg setter opp senere med tanke på at alle skal kunne lære noe nytt. Det tror jeg elevene "mine" har skjønt. Jeg er alltid ute etter å lytte til ønsker og sette sammen et spennende kursopplegg som kan få folk til å komme på kursene mine for å lære mer.

Kalligrafi er ikke så lett å lære seg som man skulle tro, og det er i hvertfall ikke noe man klarer å lære seg på en helg. Men dersom man kommer på et helgekurs er det virkelig en god begynnelse for det er ikke alt som er like lett å lese seg til. Så å gå et slikt intensivt kurs er i hvert fall en god start på en hobby man vil kunne bygge videre på senere hjemme. Det er et håndverk som man må gi seg tid for å kunne utvikle. Det er mye som må stemme, arket må være riktig, blekket må flyte slik det skal, pennesplitten må ikke skrape eller kjennes for hard eller for myk ut. Man kan ikke spille piano selv om man trykker fingrene på tangentene heller, man må øve og lære seg noter etc.

Neste kurs ut var et superspennende og hektisk kurs med mye innhold som ble holdt i lokalene til Oppegård husflidslag, som er et annet lokale jeg stortrives med å få komme til. Jeg var kanskje litt frekk og "stjal" opplegget som mine kjære kalligrafi/bokbindingsvenner i Tyskland og Italia, Mari Bohley, Birgit Nass og Massimo Polello holdt her i Oslo for to (eller er det tre?) år siden. Det var faktisk i pinsehelgen det også, så det er litt pussig at jeg skriver om dette akkurat på pinseaften.

Å holdet dette kurset alene og i tillegg ha med alle materialer som deltakerne skulle bruke var en stor jobb i seg selv. Første kveld startet vi med collage som skulle danne omslaget til boken, dag to skulle vi jobbe med innmaten i boken hvilket besto i å dekorere arkene med kalligrafi ved bruk av forskjellige skriveredskaper, brede, smale, kvister, klut-bredpenner...her var det ingen hindre på hva man kunne bruke. Dag tre skulle sidene brettes sammen og få sin plass i boken før vi sydde det hele sammen i en bok med knapphullssøm.

Her er noen bilder av det vi gjorde...


Alle kastet seg over collagene sine og hver enkelt klarte å skape noe unikt. Jeg har alltid syns at det er utrolig vanskelig å "slippe seg løs" og ikke planlegge på forhånd hvordan collagen skal se ut. Bare ta en papirbit og lime den på sånn uten videre kjennes utroooolig skummelt ut. Det var flere som følte det på samme måten, men etter hvert så tror jeg alle følte seg litt mer frigjort og fant ut at det slett ikke var skummelt, men faktisk litt deilig å ikke planlegge for mye. Det er så mye som er fastsatt og bestemt ellers i livet, så det å slappe av litt og la ting skje har vi bare godt av.

Deltakerne hadde fått beskjed om å ta med seg frimerker, kvitteringer, kart, fotografier, gamle bøker, farget papir...you name it. På den måten fikk de jo dermed mulighet til å ta med ting som både ville fortelle litt om den du er og la dette være med på å gjøre boken til "din".

Jeg er en person som aldri klarer å kaste ting. Har jeg en liten rest igjen av et marmorert papir for eksempel så tar jeg vare på den, noen ganger til min frustrasjon, men i dette tilfellet er det en god ting for jeg kan faktisk få brukt biten til noe. Kanskje jeg nettopp trenger noe blå/brunt til collagen min, at det er den fargekombinasjonen/mønsteret som blir prikken over i-en så og si. Da kan jeg være glad for at jeg er så dårlig på å kaste ting.

Når vi lagde collage-omslaget strakk vi et tykt papir på en treplate og festet med brun limtape. Vi brukte hvetemelsklister som lim. Dette er et naturlig lim og veldig enkelt å lage selv (men ikke syrefritt, da må man bruke hvetemelsstivelse).

Fremgangsmåten for å lage hvetemelsklister er ved å koke opp 2,5 dl vann med 2 ss hvetemel. Dette kokes opp under omrøring, og når det koker senker man temperaturen og lar det småkoke i 5 minutter, det skal ha en slags yoghurtkonsistens når det er ferdig blandet.

Deretter tar man det over i en plastboks med lokk og lar det kjøle seg ned før man putter det i kjøleskapet. Det kan oppbevares i kjøleskap og brukes  i ca. en uke før det blir muggent.
Fint å bruke til collage, hvetemelsklister er et lim som trekker seg inn i materialene man limer på collagen slik at det blir sterkt. Samtidig tørker det gjennomsiktig og matt, og det tørker heller ikke for fort, slik at man har mulighet til å fjerne ting dersom man vil ta ting bort før limet tørker.

Kopi av en gammel bok med gotisk skrift, litt blekk sprutet i vått papir, kvist dyppet i blekk, og en stor gotisk e skrevet med hjemmelagd klut-bredpenn som en kontrast til det gotiske i boksiden.
Et annet bruksområde for hvetemelsklister er å lage sine egne klisterpapirer som kan minne om egne marmorerte papirer. Jeg har holdt kurs i det tidligere hvor man kan tilsette farge i klistermassen, smøre på papiret og lage mønster i det. Blander man forskjellige farger i limet kan man også få spennende fargekombinasjoner i klisterpapiret og dermed få det til å minne om marmorert papir, men dette gikk jeg ikke gjennom på dette kurset. Det holdt så vidt med tid til det som var planlagt å gjøre.


Det er mye spennende som skjer når man bruker forskjellige skriveredskaper og stempler med skrift. Man trenger ikke dyre redskaper heller og ikke overøsing med verken farger eller skrift.

Tanken bak det å skrive på sidene som bokens innmat består av er at man ikke ender opp med en bok med blanke ark i. Det er en større terskel å gå over om alle sidene er hvite. Når vi allerede har lagd merker på sidene, skrevet litt, lagd litt farge på de så er ikke boken så tom. Det er en begynnelse og det som er på sidene kan man bygge videre på med andre elementer av enten skrift eller fotografier, farger. Det er ingenting som ikke er "lov".
Det virket som deltakerne syns dette var et spennende kurs og jeg holder det gjerne igjen. Nå som jeg i tillegg har sett hvordan man burde strukturert tiden litt bedre kommer neste kurs til å bli ennå bedre enn dette. Jeg lover!

Her er alles bøker samlet. Ikke så lett å se alle detaljene for det er så mange detaljer i hver bok, men man får i hvert fall et inntrykk av hvor forskjellige de er. Jeg håper alle har turt å skrive mer i de etterpå eller kanskje lagd nye bøker. Selv har jeg lyst til å lage en spesiell dagbok til sommerferien min. Jeg vil skrive ned ting og ta med pressede planter som jeg kan lime inn i boken bak en Twinings te-pose som er tømt. Et triks jeg lærte av Birgit Nass.


Siste kurs i våres ble igjen holdt i Skedsmo husflidslag og da var det altså fotoalbum og sløyfebok som sto på planen. Her er noen bilder som illustrerer det som ble gjort der...

Bokblokkene i press

Her syr man sammen fotoalbumet i en enkel koptisk søm

Her har vi gjort klart til å sy sløyfeboken

Sløyfeboken er ferdig sydd og klar til å få på omslag som ble lagd ved å sprute akrylblekk på tykt akvarellpapir

Omslagspappen til fotoalbumet er akkurat limt på og ligger i press på en litt usedvanlig måte kanskje?

Her er resultatene av både album og sløyfebøker til de fleste av deltakerne.
Jeg må si jeg er utrolig stolt av det deltakerne klarte å få til å lage på dette kurset også. Se så nydelige farger og hvor varierte de alle er. Jeg har kun med et utvalg papir og blekk i forskjellige farger, og de er rene kunstnerne bak disse flotte albumene og bøkene. Jeg hadde blitt superglad for å få en slik bok i gave. Håper venner og familie er så heldige at de får slike ting i gaver fremover.

***

Til slutt vil jeg bare takke for denne fantastiske våren. Det har vært så gøy å få lov til å holde på med dette som jeg trives så godt med, nemlig å holde kurs.

Her hjemme har jeg ikke fått tatt på meg så mange oppdrag, annet enn å ha skrevet på noen diplomer fra faste kunder, men jeg fikk et morsomt stunt-oppdrag hvor jeg skulle lage en bok til Den Norske Turbandagen. Jeg kastet meg rundt og ordnet det på under tre timer og her er resultatet:

De ønsket en bok med brunt skinn og det måtte de få ordnet hos Julius Ørenbergs bokbinderi, som jeg har kontakt med. Dermed overleverte de skinnet til meg som jeg sydde boksider inn i, og i et telt i Spikersuppa kalligraferte jeg inn teksten som skulle stå i boken.



Verkstedet mitt holder jeg fremdeles på å fikse slik at det blir et godt sted å jobbe i. Jeg har ikke helt klart å komme frem til hvordan det skal være med tanke på at jeg har så utrolig mye forskjellig utstyr som skal få sin logiske plass.

Jeg har kvittet meg med min gamle slagpresse og fått inn en litt freshere, men like tung en. I tillegg har jeg fått meg en stor pappsaks, som dessverre måtte stå i garasjen fordi den veier sinnsykt mye og fordi jeg rett og slett ikke har plass til den her inne i huset. Uansett er det supert å ha litt mer bokbindingsutstyr som man har ønsket seg over lang tid. Når sommeren er over skal verkstedet ha blitt et ryddig og oversiktlig sted, og oppdrag som har ligget en stund skal ha blitt ferdig. Jeg vil også jobbe videre med å lage ny hjemmeside. Jeg startet på det tidligere i år, men det viste seg å ikke være like enkelt å få lastet opp bilder etc. på den nettsiden/malen jeg hadde valgt meg, så jeg får revurdere litt hvordan jeg skal løse det. Håper jeg får det ferdig og at resultatet blir bra. Ingenting er bedre enn å ha lagt prosjekter man har drømt om at skulle bli ferdige faktisk blir ferdige.

Ønsk meg lykke til - og igjen god sommer. Nye kurs etc. vil bli annonsert både her og på facebooksiden til Bokstaven Bokbinding & Kalligrafi.