Bokstaven er et lite foretak jeg driver ved siden av full jobb, to barn og hus & hage. Jeg har ikke all verdens tid til å jobbe med mine kreative sider, men jeg forsøker som best jeg kan. Jeg holder kurs på Folkeuniversitetet Øst og påtar meg diverse oppdrag. Følg med og...Enjoy!
fredag 13. januar 2012
2012 - The year of the birthday cards
fredag 30. desember 2011
"SEPPALA - Hundekjøreren" av Elizabeth Nansen
Ok, jeg har allerede nevnt a noe av juleforberedelsene mine i år inkluderte hundepels...Vel, under ser du hva bokbinderalven fikk tilsendt (bok og pels) og de materialene jeg valgte ut som jeg synes ville passe å binde boken inn i. Selve boken var ikke så vanskelig å få bundet inn, men når jeg skulle feste på pelsen fra hundehodet, så oppsto det flere komplikasjoner. Jeg skadet meg på en spiss syl, alle delene ville gå til hver sin kan mens jeg forsøkte å få dette tråklet sammen på et vis, men jeg bet tenna sammen og ville få dette til, og helst før jul, siden det var ment som en julegave.
Boken Seppala - Hundekjøreren ble utgitt i 1932 og var skrevet av Elizabeth Nansen. Etter det lille jeg fikk med meg der jeg sto og bandt inn boken, er dette en biografi om en mann som het Seppala og som vokste opp i Norge, men som dro med hundeslede i Alaska på jakt etter gull.
Da boken kom deisende i postkassen min så jeg at det var en pocketbok i temmelig dårlig forfatning, men ikke noe litt japanpapir og hvetemelsklister ikke kunne fikse. Noen uker senere kom hundepelsen deisende i postkassen min. Jeg må innrømme at jeg først ble litt overrasket over at det var pelsen fra hodet jeg dro ut av boblekonvolutten, men da det første sjokket hadde lagt seg, boblet jeg over med ideer.
Jeg tok boken fra hverandre og satt seksjonene sammen med strimler av japanpapir før jeg sydde seksjonene sammen og sydde på doble forsatspapir som jeg hadde laget. Jeg fant materialer jeg ønsket å bruke som tok igjen fargene fra forsiden av boken som gikk i grått og lyseblått. Jeg valgte å sy håndsydde kapitélbånd for å få prikken over i-en på boken og for å helt matche de andre fargene jeg hadde valgt til boken. Jeg håpet også ved å gjøre dette at boken faktisk ville bli sterkere da jeg syr det inn som en del av bokstrukturen og ikke bare limer et dekorativt kapitélbånd på.
Hadde en idé om å sy boken på en trebit, for det synes jeg ser spennende ut og jeg ville gjerne prøve det. Jeg hadde nemlig fått frie tøyler til å designe utseende og innbindingsmetode på boken. Men jeg hadde ikke sett for meg at jeg i tillegg skulle ha et hundehode utenpå boken da jeg først fikk den tanken, men jeg tok utfordringen og i grunn ga det mer mening designmessig å ha den rette trebiten sammen med pelsen.
Når jeg jobber med slike organiske og naturlige ting som hundehodeformen gir, har jeg tendens til å ville "temme" det uregjerlige - skape orden og rette linjer i det naturlige og ujevne. Jeg har tidligere jobbet med symmetri og balanse og gyldne snitt og alt det der i andre bøker, men jeg elsker allikevel tilfeldigheter og de røffe furene i geiteskinnet jeg vanligvis bruker eller andre organiske elementer jeg tar med i bøkene jeg binder inn. Nå måtte jeg virkelig kjempe for å få orden på elementene boken skulle bli komponert av.
Det var kanskje nettopp derfor jeg følte så sterkt at jeg måtte ha den rette trebiten på bokryggen. Den ville være med på å skape noe rett og jevne ut og balansere hver side av boken, men samtidig ville den ta opp noe fra innholdet i boken dersom jeg pusset den ned slik at toppen fikk en slags skitupp-form, eller meieform og da med tanke på hundesledens meier. Ingen dum idé huh? Jeg liker nettopp å bruke ting fra innholdet i boken for å skape et utrykk av bokens innhold på utsiden også. Litt som grafiske designere som designer bokomslaget i 2D på omslaget. Jeg bruker samme arbeidsmetode, men gjør det i 3D og med tradisjonelle materialer og på bokbinderfagets vis.
Jeg forsøkte flere steder for å finne noen som kunne levere en trebit til meg som ikke var for tykk. Jeg "snublet" over en møbelsnekker på nettet som hadde akkurat det jeg trengte og hun sendte over en bit i eik og en i kirsebær slik at jeg hadde noe å velge i. Eik passet best til de fargene jeg skulle bruke til boken for den var gråere og lysere enn kirsebærtrebiten. Dermed var det bare å ta frem hånddrillen og drille hull i den. Etter å ha sydd boken sammen, limt ryggen, sydd kapitélbånd, skar jeg til papp til front og bak av boken og skjerfet det grå skinnet for å lime på som et underlag til hundepelsen.
Jeg limte det grå skinnet på og nå kom utfordringen. Jeg valgte å lime skinnet direkte på boken, limte deretter på hundepelsen og når alt dette var tørt, tok frem en syl og nål og forsøkte å få sydd trebiten utenpå det igjen. Dette var utrolig vanskelig. Det var så mange lag og så tykt og vanskelig å stramme tråden var det også, men jeg fikk det til slutt til. Deretter var det bare å lime ned forsatspapir og gjøre noen fintrimminger her og der og sende over til kunden. Denne måten å binde inn er ikke særlig bra får selve åpningen av boken, for du har en fast rygg som ikke gir noe særlig fleksibilitet når man åpner boken, men du så flott det så ut, da?! Jeg forsøkte å åpne den som man gjør når man leser den og det fungerte fint, så da tenkte jeg at det bør være ok. Det er best å ha den hvilende i fanget, det er det eneste, for den er litt uhåndterlig, men da kan man sette seg i godstolen og lene seg tilbake med boken i fanget og drømme seg bort i Alaskas gullrush og alt det boken forteller om Seppalas liv.
Jeg kan med sikkerhet si at dette er det mest spennende prosjektet jeg har fått fra en kunde, men også det mest unike jeg har gjort. Det var til tider frustrerende da jeg ikke kunne putte boken inn i pressen for å få festet og presset den slik man vanligvis gjør, men man prøver så godt man kan, med de uforutsetningene som dukker opp. Hundeørene var usedvanlig harde og jeg måtte la dem stikke utenfor og bruke tvinger i tillegg til presseplatene med liggeunderlag oppå og uten bandasjen jeg hadde ville dette aldri gått.
Følte meg ti kilo lettere da jeg fikk sendt boken avgårde - men jeg sendte den med et smil om munnen og er faktisk veldig fornøyd med resultatet. Håper kunden blir det også :)
Boken Seppala - Hundekjøreren ble utgitt i 1932 og var skrevet av Elizabeth Nansen. Etter det lille jeg fikk med meg der jeg sto og bandt inn boken, er dette en biografi om en mann som het Seppala og som vokste opp i Norge, men som dro med hundeslede i Alaska på jakt etter gull.Da boken kom deisende i postkassen min så jeg at det var en pocketbok i temmelig dårlig forfatning, men ikke noe litt japanpapir og hvetemelsklister ikke kunne fikse. Noen uker senere kom hundepelsen deisende i postkassen min. Jeg må innrømme at jeg først ble litt overrasket over at det var pelsen fra hodet jeg dro ut av boblekonvolutten, men da det første sjokket hadde lagt seg, boblet jeg over med ideer.
Jeg tok boken fra hverandre og satt seksjonene sammen med strimler av japanpapir før jeg sydde seksjonene sammen og sydde på doble forsatspapir som jeg hadde laget. Jeg fant materialer jeg ønsket å bruke som tok igjen fargene fra forsiden av boken som gikk i grått og lyseblått. Jeg valgte å sy håndsydde kapitélbånd for å få prikken over i-en på boken og for å helt matche de andre fargene jeg hadde valgt til boken. Jeg håpet også ved å gjøre dette at boken faktisk ville bli sterkere da jeg syr det inn som en del av bokstrukturen og ikke bare limer et dekorativt kapitélbånd på.
Hadde en idé om å sy boken på en trebit, for det synes jeg ser spennende ut og jeg ville gjerne prøve det. Jeg hadde nemlig fått frie tøyler til å designe utseende og innbindingsmetode på boken. Men jeg hadde ikke sett for meg at jeg i tillegg skulle ha et hundehode utenpå boken da jeg først fikk den tanken, men jeg tok utfordringen og i grunn ga det mer mening designmessig å ha den rette trebiten sammen med pelsen.Når jeg jobber med slike organiske og naturlige ting som hundehodeformen gir, har jeg tendens til å ville "temme" det uregjerlige - skape orden og rette linjer i det naturlige og ujevne. Jeg har tidligere jobbet med symmetri og balanse og gyldne snitt og alt det der i andre bøker, men jeg elsker allikevel tilfeldigheter og de røffe furene i geiteskinnet jeg vanligvis bruker eller andre organiske elementer jeg tar med i bøkene jeg binder inn. Nå måtte jeg virkelig kjempe for å få orden på elementene boken skulle bli komponert av.
Det var kanskje nettopp derfor jeg følte så sterkt at jeg måtte ha den rette trebiten på bokryggen. Den ville være med på å skape noe rett og jevne ut og balansere hver side av boken, men samtidig ville den ta opp noe fra innholdet i boken dersom jeg pusset den ned slik at toppen fikk en slags skitupp-form, eller meieform og da med tanke på hundesledens meier. Ingen dum idé huh? Jeg liker nettopp å bruke ting fra innholdet i boken for å skape et utrykk av bokens innhold på utsiden også. Litt som grafiske designere som designer bokomslaget i 2D på omslaget. Jeg bruker samme arbeidsmetode, men gjør det i 3D og med tradisjonelle materialer og på bokbinderfagets vis.Jeg forsøkte flere steder for å finne noen som kunne levere en trebit til meg som ikke var for tykk. Jeg "snublet" over en møbelsnekker på nettet som hadde akkurat det jeg trengte og hun sendte over en bit i eik og en i kirsebær slik at jeg hadde noe å velge i. Eik passet best til de fargene jeg skulle bruke til boken for den var gråere og lysere enn kirsebærtrebiten. Dermed var det bare å ta frem hånddrillen og drille hull i den. Etter å ha sydd boken sammen, limt ryggen, sydd kapitélbånd, skar jeg til papp til front og bak av boken og skjerfet det grå skinnet for å lime på som et underlag til hundepelsen.
Jeg limte det grå skinnet på og nå kom utfordringen. Jeg valgte å lime skinnet direkte på boken, limte deretter på hundepelsen og når alt dette var tørt, tok frem en syl og nål og forsøkte å få sydd trebiten utenpå det igjen. Dette var utrolig vanskelig. Det var så mange lag og så tykt og vanskelig å stramme tråden var det også, men jeg fikk det til slutt til. Deretter var det bare å lime ned forsatspapir og gjøre noen fintrimminger her og der og sende over til kunden. Denne måten å binde inn er ikke særlig bra får selve åpningen av boken, for du har en fast rygg som ikke gir noe særlig fleksibilitet når man åpner boken, men du så flott det så ut, da?! Jeg forsøkte å åpne den som man gjør når man leser den og det fungerte fint, så da tenkte jeg at det bør være ok. Det er best å ha den hvilende i fanget, det er det eneste, for den er litt uhåndterlig, men da kan man sette seg i godstolen og lene seg tilbake med boken i fanget og drømme seg bort i Alaskas gullrush og alt det boken forteller om Seppalas liv.
Jeg kan med sikkerhet si at dette er det mest spennende prosjektet jeg har fått fra en kunde, men også det mest unike jeg har gjort. Det var til tider frustrerende da jeg ikke kunne putte boken inn i pressen for å få festet og presset den slik man vanligvis gjør, men man prøver så godt man kan, med de uforutsetningene som dukker opp. Hundeørene var usedvanlig harde og jeg måtte la dem stikke utenfor og bruke tvinger i tillegg til presseplatene med liggeunderlag oppå og uten bandasjen jeg hadde ville dette aldri gått.
Følte meg ti kilo lettere da jeg fikk sendt boken avgårde - men jeg sendte den med et smil om munnen og er faktisk veldig fornøyd med resultatet. Håper kunden blir det også :)
fredag 25. november 2011
Julekort og hundepels...
 |
| Broderiet skulle illustrere linjene på kart |
Ellers har jeg lagd en meget spesiell bok for et konsulentfirma i høst der jeg måtte ta i bruk mitt talent for broderi...he he. Sjekk bildet:
Kursene for dette semesteret er forresten over og det er allerede satt opp nye kurs ved Folkeuniversitetet øst fra mars 2012. Først blir det et bokbindingskurs som vil gå over fire uker. "Ønskereprise" (for min del) av kurset "Album og myke bøker". Dette er et supert kurs der deltakerne får innføring i enkle bokbindingsteknikker og man kommer hjem med en bok hver kurskveld! Du vil lage minst fire bøker på fire uker + et lite fotoalbum. Påmelding hos Linda Bjørnsletten ved Folkeuniversitetet øst, 03838 eller www.fuost.no.
Det blir også et nytt kalligrafikurs der jeg skal gjennomgå minuskler - eller Foundational Hand - oppstart i april og kurset går over seks uker. Påmelding som over.
lørdag 8. oktober 2011
My photographs finally arrived...so here are some photos of books and calligraphy for you to enjoy and be inspired by
 |
| Decorative greeting with seal and everything! |
It is quite exciting when you get them back in the mailbox, not knowing what you took photos of anymore. I will put out a few here to show what I have been taking photos of this year in relation to calligraphy and bookbinding.
 |
| Beautiful wood carved scroll holder |
OSLOThis year the university celebrated its 200th anniversary, and therefore they dug out the wonderful "greeting cards" and scrolls etc. - dusted them off and put them out for display in a gallery space in the University Library in Oslo.
It was quite a collection of really astonishing work. On wonders if there still are people out there to preform such skilled work in calligraphy and binding...But, oh yes there are, but the numbers of people being able to to so really is diminishing.
I apologize again for the poor quality of the photos. My camera could not take very good photographs, as a result of the glass cases the work was displayed in and the dim lighting. Hopefully, you can still enjoy the essence of it. BRUGES
In Bruges, the exhibition had bindings from a lot of French binders, but also local Belgium, Dutch and German bookbinders and some from Estonia, Latvia and Finland. I was the only one from Scandinavia participating. I wondered why no British bookbinders entered books, but I guess theres is a mix of the fact that there is a gap between French and British binders and that they gave their own bookbinding exhibitions to participate in.
However, I thought it was very interesting to see all the different binding styles and materials used and I felt privileged to be there. I will only show a few bindings here, because most of the photos really came out so bad because of all the reflection in the glass. The ones I have chosen are really beautiful, though :) In the first binding I just loved the use of feathers and the bullet caps. Sounds a bit creepy perhaps, getting the idea of shooting game birds or something, but it was quite decorative, and the use of metal against leather and feathers - loved it! I'd love to touch this book, actually. The softness of the feathers is intriguing.
In the next binding I love the use of different dyed leathers so neatly inlayed into the plain white cover. Not only do you notice the colour, but you also see the different patterns on the grain in the leather pieces used. It is quite astonishing how many variations you can get in leather nowadays. Another technique used is to make reliefs in the leather. By using a white leather, the ridges in the leather make beautiful shadows.
In the third binding, yet again the shadow effect is used, but in a different way. Just like roof tiles, the leather pieces has been laid on top of each other, creating a beautiful yet simple design. The leather looks so soft - again I'd love to hold this book. I wonder if it could have been repeated on the back board or not. I like symmetry, but it would perhaps have become a bit too much if you repeated it in the back and front. In the next binding I do in fact not remember which kind of leather that has been used, but see how beautiful the pattern is in the grain. One need not do much to the binding at all using such a beautiful material. The simple cross binding is enough to give the impression of a neatly bound book.
In the red and black book, my eye immediately was led to the metal plate on the front cover. I love print making, and this plate reminded me of an etched metal plate and I wondered if there were prints inside the book that would have images in relation to this printing plate. I do not know, but it would have been interesting, huh?
Underneath the red and black book is a simple book, where you again can see the use of an exotic type of leather, I would guess that it is snake. Since the title says something about Alger and therefore the use of leather like that makes sense. I get a feeling of sand and nomads looking at it and it makes me want to see the movie "The Sheltering Sky" again. Anyone else remember that movie directed by Bernardo Bertolucci, starring Debra Winger and John Malkovich...? (You got to see it if you haven't).Anyway, a bit side tracked there, but I love the Art Noveau-style lettering of the title and the soft off white background and the warm blue gray tone of the snake skin. My taste exactly, yet I would never come up with such a design myself. Isn't it great that there are other wonderful people out there to do it then? :)
The red book below is quite striking with its inlays of different coloured green leathers and the grey stripes and dots. I do not remember exactly how those stripes and dots were made of. To me it doesn't look like leather - I have to look it up. Just wanted to show this book here, because the colour makes me happy and the pattern is really beautiful and simple.Another red book underneath. This was fun to see because there were different techniques used. On the back cover the letters were "pricked" onto the leather onlays. On the front cover the "pricked" effect was sticking out like a toothbrush. Funny! Would never have crossed my mind to bind something like that :)
The little brown book beneath that one is very small. Size does not matter when it comes to beauty. I love this book. It looks soft to touch, it has a beautiful brown tone to the leather. It has a few small details of the binding method showing. Just little metal studs giving the little dot over the i, right?
Underneath is a photo of one of the glass cases where the books were on display. I think it was over 200 bindings on display, so here you only get a glimpse of a fraction of the total exhibition.
Anyway, under the book case photo is a close up of my entry of Victoria by Knut Hamsun. A book I love and cherish. I feel like I made it justice to bind it in a simple limp vellum style binding using calf skin strips to sew it on. The knitted pouch and the tinn buttons made it stand out as a book with national heretige. It makes me proud that my book was chosen for this exhibition. As I said to the leader of the exhibition, I would have come anyway just for inspiration looking at the other participant's work and because Bruges is such a beautiful place, however, I was so happy to see my book displayed with all the other beautiful books there. They complementet eachother and widened the range of binding styles, materials and creativity.By the way. I do not remember titles of the books on display, nor the names of the binders or where they're from just now. I have a catalogue from the exhibition, but I decided to focus on the bindings on display rather than telling you this. I wanted to tell you what I like about all these different books (sorry fellow binders, I might get back to giving the bindings a bookbinder's name and country at a later time, but for now I will just focus on the bindings themselves).
The Chairman of A.R.A Belgica held an opening speach on the opening of the exhibition. He talked a bit about what distinguishes bookbinding in 2011 looking at the books displayed in the exhibition. There were approximately 200 on display, and he had noticed in the books displayed that we tend to work with different types of leather nowadays. Perhaps because we have easier access to it now? Snake, fish, other reptiles and not just goat and calf skin. Also he talked about the different painterly effects we make onto the leather. I do not have good photographs of that, however, there were some really beautiful examples of that displayed, among them a binding of The Little Prince bound by a Latvian woman. The blues she used for the cover together with the gold worked perfectly!
If there are other binders out there that would like to participate in such an event like this, I urge you to go to ARA Belgica's webpage http://arabelgica.be/en/view/activities to see more. As you can see there is already planned an exhibition in Canada for 2012. To all bookbinders out there - why not enter this exhibition? It will give you a reason to go go Canada next year...
SUNDERLAND
I went for one week to Sunderland to participate in a quite amazing Calligraphy Symposium, if I might say so. I took a class with Thomas Ingmire - whom I have admired for quite some time and as a bonus we had our own poet or bard helping us to use techniques related to words and how we use them as calligraphers, called David Annwn (a Welsh name). I loved it - L O V E D it!!! Just being there with fellow calligraphers and exploring different techniques in relation to movement to sounds and music, and finding letter shapes in all the different marks we made. It totally opened up my mind for lettering. I did not know before I got there, that I would love it as much as I did, and neither did I expect to get the reaction I did at the end of the week...Whew - I had a kind of break through and felt much more confident at the end of the course. It was a bit like a vitamin boost. I guess other people would not understand that the scribbles I display here as "something or anything", but they are! They are made freely in response to music as a collaboration in groups of four, and the marks are made using different tools and inks/colours. 
As I often say to my students (or rather participants in my calligraphy classes), the marks you make are defined by the tool you make the marks with - it is really so, but in combination with speed and rhythm of course the marks will be defined and create different shapes and forms.After this course I said to myself that I would use this "making marks to music" method as a warming up method before I do other calligraphy work. Also it could be used as meditation. AND last but not least, you never know what might happen. Maybe you will find the most remarkable marks working in this way - so you can in fact use it as research.
Anyway, I will put out some photos now, and more will follow - AND I will also write about my Ashes and Ocean-book which I talked to our in-house bard about :) Can't wait for all this to materialize. And I want a drum set for Christmas...! :)
fredag 2. september 2011
Det er tid for diplomer...
Jeg ble i hui og hast spurt om jeg kunne skrive på diplomer i forbindelse med Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse. Diplomene skulle deles ut på fredag 25. august i Operaen mens NRK1 skulle filme og salen var fullsatt. Jeg ble litt klam i hendene med tanke på at jeg ikke hadde tid til å forberede meg noe særlig og ikke hadde peiling på størrelse og farge på blekk eller noe. Alt skulle være så hemmelig... Men jeg dro nå til Operaen med tegnebrett under armen og pennespiller i veska. Jeg fikk så beskjed om at omslagene til de tre diplomene skulle ha konkurransens navn på seg, så det ble litt ekstra jobb. Jeg fikk tatt et lite bilde av forsiden på det ene diplomet, og så på Nett-tv forsiden av førstepremien på stativet ved siden av Dronning Sonja i slutten av sendingen.
"Hvert år dør mer enn 500 mennesker i Norge ved at de tar sitt eget liv. Dobbelt så mange dør ved selvmord som på grunn av trafikkulykker i Norge. Fondets formål er å støtte tiltak som kan hindre selvmord blant unge i Norge. Fondet vil bidra til forskning, opplysningsarbeid og andre tiltak som retter seg mot ungdom. Fondet vil dele ut Olafs Minnepris hvert år i forbindelse med Verdensdagen for selvmordsforebygging som er 10. september."
Jeg er så glad for at jeg fikk anledning til å hjelpe til med denne oppgaven. Denne saken er utrolig viktig å sette på dagsorden. Det er mange unge som sliter og som ikke ser noen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Kanskje er dette med på å nettopp gi håp - gi muligheter for unge som sliter. Jeg håper i hvert fall det.
fredag 1. juli 2011
Kalligrafikurs på låven...
Jeg ble kontaktet for å holde kurs i Langesund! Nå er informasjon om kurs lagt ut på deres hjemmeside http://www.fagerheimlaaven.no/. Her ser dere informasjon om tidspunkt, pris og påmelding. Det skal være et kurs der vi eksperimenterer og leker med skrift og bokstaver. Kurset går over lørdag og søndag, 1. og 2. oktober. Tidlig ute med informasjon, men hvorfor ikke?
onsdag 29. juni 2011
Walking down memory lane...
 | |
| Vollebekk i glade farger |
Jeg var også med på å male Vollebekk t-banestasjon i løpet av studietiden der. Dessverre måtte den males over, takket være alle taggere og graffittimalere, men jeg har bilder av stasjonen rett etter at den var nymalt. Vi malte den i 1992 tror jeg, og vår stasjon kom på 2. plass i konkurransen som Sporveiene holdt. Stovner stasjon kom på 1. plass og sist jeg var der var utsmykningen på Stovner der fremdeles.
Husker nesten ikke når jeg begynte å skrive manus på en kortfilm jeg skulle komme til å lage, men en eller annen gang etter kunsthistoriekurset og før jeg dro til Birmingham for å "finne mæ sjæl" fikk jeg støtte fra Norsk Filminstitutt til å lage en liten film med stepping sammen med mine gode kolleger og venner fra Oslo kinematografer - også kalt Tigergutterfilm. Filmen, som for øvrig heter "Tickly Toes", ble satt opp som forfilm på Klingenberg kino etter at den var med i Oslo filmfestival. Sommeren etter at den kom ut ble den utvalgt til å være med i Kortfilmfestivalen i Grimstad, og den ble faktisk sendt til en festival i Bergen også. Husker ikke hva den festivalen heter, men det var en festival for kvinnelige regissører. Mrsmt.
Jeg begynte på Universitetet i Oslo og tok grunnfag i kunsthistorie, men jeg savnet å lage ting - skape ting med hendene mine. Å lese om det var ikke min greie, så jeg oppsøkte - på en litt tilfeldig måte - kalligrafen Christopher Haanes som tipset meg om Roehampton Institute og kalligrafistudiet der. Det må være det jeg søker etter i livet, tenkte jeg. Jeg pakket sakene mine, hadde et stort avskjedsparty og flyttet til Birmingham i England for å ta et halvt år fri for å produsere arbeider til intervju på Roehampton.
 | |
| Skisse til en laaaaang stripe - tema: Trafikk - Birmingham |
Så kom jeg også inn på Roehampton og oppdaget at ikke bare kalligrafi var morsomt, men at også bokbinding var utrolig spennende å drive med. Tre år der, ett år som bokbinderassistent etter studiene, freelance bokbinder og kalligraf i Dresden, Tyskland, før jeg kom hjem til Norge igjen. Her startet jeg foretaket mitt Bokstaven og jeg tar på meg oppdrag og underviser på Folkeuniversitetet og andres steder...
Jeg er utrolig heldig og lykkelig over alt jeg har oppnådd - og livet er ikke over ennå :)
bokstaver + stepping + film + fotografi + utstilling + teater + tegning + maling + musikk = meg i et nøtteskall
Abonner på:
Innlegg (Atom)