I dag har jeg tilbrakt dagen i verkstedet mitt. Det har blitt en stund siden sist, men det var utrolig gøy å kaste seg over to bøker jeg for lengst skulle ha gjort ferdig. Nå som jeg har en ekstra dag fri så får jeg litt flyt i arbeidet mitt. Det er ofte det jeg sliter med, for jeg får startet på en ting, men så må ting tørke før jeg får gjort steg to og tre etc. Det er derfor jeg dessverre er en litt treg bedrift når det gjelder bokbindingsoppdrag.
 |
| Skrekk og gru! |
Uansett, jeg dykket ned i skuffene og fant frem japansk restaurasjonspapir (kozu shi), lagde hvetemelsstivelse og startet med bok nummer en. Det var en utgave av
Snorres kongesagaer hvor det i tillegg til å ha mistet ryggen, hadde løse ark og det manglet også to sider i boken som jeg fikk bestilt kopier av fra Nasjonalbiblioteket. Det er utrolig praktisk. Jeg sendte bare en e-post med informasjon om boken og utgivelsesåret og ikke lenge etter kom det en mail tilbake med fil som inneholdt akkurat de to bladene jeg manglet i boken. Strengt tatt hadde jeg det ene bladet, men grunnen til at jeg ikke kunne bruke denne siden var at den var rett og slett ihjeltapet. Håper bildet kan være til skrekk slik at du aldri - a l d r i - finner på å reparere bøkene dine med vanlig tape. Limet som tapen har på seg gulner over tid og til slutt mister den også limfunksjonen slik at plasten detter av og man sitter igjen med stygge limstriper som er så og si umulig å få bort. Det finnes sikkert et løsemiddel som tar det vekk, men den kompetansen sitter jeg ikke inne med og valgte heller å erstatte hele denne siden med en ny en som jeg gjorde gulnet ved å påføre arkene te. Ja, faktisk. Jeg tok meg en kopp te og brukte samtidig litt av teen til å dempe hvitfargen på de nye sidene.
 |
| Før |
Jeg måtte også løse opp en del lim som satt på forsatspapirene og det beste og enkleste også er faktisk å bare legge arkene i et vannbad med rent vann. Så lenge trykket er vannfast så er dette ikke noe problem. For å finne ut om noe er vannfast kan man ta en fuktig q-tips i et hjørne for å se om den tar til seg blekk/farge før man legger hele arket i vannbad. Etter et kvarter kunne jeg fjerne limrester og få arkene renere samtidig, men misfargingen av tapen her fikk jeg dessverre ikke bort.
Så var det bare å få reparert og satt leggene sammen igjen. Enkelte sider falt fra hverandre, men noen var noenlunde fine, så jeg satte ikke japanpapir bak på alle seksjonene. Grunnen til det er at om seksjonene er fine nok, så sparer man litt tykkelse på bokryggen. Vi ønsker jo ikke å få bokryggen til å svelle ut for mye selv om papiret er tynt så vil dette reparasjonspapiret øke tykkelsen særlig når det er mange seksjoner slik som i denne boken.
 |
| Etter |
Det er deilig å jobbe med dette igjen. Det minner meg om det året jeg tilbrakte i London hos Elzabeth Neville Book Conservation. Jeg jobbet med mange spennende bøker der og lærte utrolig mye om reparasjon og konservering av bøker. Forskjellen på reparasjon og konservering kan kanskje for mange være vanskelig å forstå. Reparasjon betyr egentlig bare å reparere eller sette istand noe, få boken til å bli slik den en gang var. Når man konserverer en bok så betyr det at man også i tillegg gjør slik at boken vil vare ennå lenger, man ønsker å bevare den for fremtiden på en etisk forsvarlig måte. Man bruker materialer og fremgangsmåter som gjør at den ikke bare blir reparert for å kunne brukes igjen. Håper det var tydelig nok forklart.
Ok tilbake til boken. Limstripene har blitt revet opp og limes deretter på med hvetemelsstivelse. Dette bruker jeg fordi det er ph-nøytralt. Det vil ikke gulne slik som tapen over. Det trekker seg også inn i materialet istedenfor å legge seg som en limhinne mellom de to flatene man limer.
Nå må boken hvile litt før jeg jobber videre med den og da passer det jo bra og kaste seg over neste bokprosjekt. Jeg skal i hurten og sturten få sendt med en bok til Nordiske Bokband igjen. Jeg har kun tiden av veien og håper jeg rekker å sende den i tide. Nordiske Bokband er en vandreutstilling som holdes hvert annet år og arrangeres av et av de nordiske landene. Det har ennå ikke vært Norges tur til å være hovedarrangør, men det kommer vel snart. I fjor var det Danmark som arrangerte, og jeg sendte inn min innbinding av Ibsens
Terje Vigen. Boken "vandret" rundt i hele Norden og til og med tok den en snarvisitt til Russland, så vidt jeg vet.
Jeg hadde kjøpt inn
Birkebeinerne for å ha med på en annen bokbindingsutstilling i regi av Designer Bookbinders, men jeg rakk ikke å få den ferdig i tide, så da tenkte jeg at jeg like godt kunne bruke denne boken til den Nordiske utstillingen istedenfor. Det som irriterer meg litt, er at jeg må bruke tid på å ødelegge boken først, før jeg binder den inn på nytt. Det skulle vært flott å få en ren bok fra trykkeriet å binde inn, så jeg hadde et "rent" produkt å jobbe med, men man bruker det man har mulighet til å få tak i. Så jeg tok den fra hverandre og jobbet med å lage forsatspapirer. Det er faktisk ganske krevende å lage disse. Vel, om man lager de litt kompliserte som jeg valgte denne gangen. Forsatspapirene er altså de arkene man ser først når man åpner boken. De skal være dekorative, og lede deg innover i boken med papirtykkelse, høre litt til hvordan boken er innover i sin farge, gå fra farget til hvitt, dersom boksidene er hvite, om det gir mening.
Det var en dag i verkstedet og jeg må si meg fornøyd med dagen og vil fortsette på lørdag. Om du har lyst til å lære litt om bokbinding eller ønsker å få noe reparert, så ikke nøl med å ta kontakt. Men vær forberedt på at det kan ta litt tid før du får boken tilbake igjen. Det er ikke noe jeg velger, men et resultat av at BOKstaven er noe jeg gjør ved siden av min andre fulltidsjobb og jeg har også hus og hage og barn å ta meg av. Sånn er det bare.
I forrige blogginnlegg er informasjon om et bokbindingskurs jeg holder om kort tid, allerede 10. og 11. juni. Meld deg på og ta med en venn!
Det er deilig å jobbe med dette igjen. Det minner meg om det året jeg tilbrakte i London hos Elzabeth Neville Book Conservation. Jeg jobbet med mange spennende bøker der og lærte utrolig mye om reparasjon og konservering av bøker. Forskjellen på reparasjon og konservering kan kanskje for mange være vanskelig å forstå. Reparasjon betyr egentlig bare å reparere eller sette istand noe, få boken til å bli slik den en gang var. Når man konserverer en bok så betyr det at man også i tillegg gjør slik at boken vil vare ennå lenger, man ønsker å bevare den for fremtiden på en etisk forsvarlig måte. Man bruker materialer og fremgangsmåter som gjør at den ikke bare blir reparert for å kunne brukes igjen. Håper det var tydelig nok forklart.
Ok tilbake til boken. Limstripene har blitt revet opp og limes deretter på med hvetemelsstivelse. Dette bruker jeg fordi det er ph-nøytralt. Det vil ikke gulne slik som tapen over. Det trekker seg også inn i materialet istedenfor å legge seg som en limhinne mellom de to flatene man limer.
Det var en dag i verkstedet og jeg må si meg fornøyd med dagen og vil fortsette på lørdag. Om du har lyst til å lære litt om bokbinding eller ønsker å få noe reparert, så ikke nøl med å ta kontakt. Men vær forberedt på at det kan ta litt tid før du får boken tilbake igjen. Det er ikke noe jeg velger, men et resultat av at BOKstaven er noe jeg gjør ved siden av min andre fulltidsjobb og jeg har også hus og hage og barn å ta meg av. Sånn er det bare.
