Letterpress & Calligraphy course in Torino

Ikke hver dag jeg er på farten
 så tidlig!

For bare kort tid siden dro jeg på tur til det store utland for å gå på kurs. Nærmere bestemt til atelieet til Massimo Polello i Torino, Italia. Jeg har for en stund tilbake deltatt på et letterpress-kurs her i Oslo i Fellesverkstedet og e l s k e t det. Det er noe med å jobbe med bokstavtyper, blekk og store jernpresser som er utrolig moro og fascinerende.

Kurset i Torino skulle bare gå over to dager, men jeg dro allerede fredag morgen (eller midt på natten alt ettersom man tenker), og jeg skulle bli til mandag slik at jeg kanskje kunne få mulighet til å få sett litt av byen også.

Gutenberg!

Første dagen tilbrakte vi i Tipografia - et trykkeri hvor de har en hel haug med trykkemaskiner og rundt 2000 forskjellige løse typer til å trykke med. Det var et par italienere som jobbet der, noen typografistudenter som var der innimellom og selvsagt het hunden til han ene eieren Gutenberg. Verdens søteste lille franske bulldog.

I Tipografia påtar seg små og store trykkejobber; bryllupsinvitasjoner, plakater og annet, og alt gjøres manuelt. Men denne lørdagen skulle vi få lov til å boltre oss i trykkeriet. Vi skulle bruke tretyper av forskjellig slag og jobbe på mindre tabletop proof presses. Små "brett" hvor vi kunne legge bokstavene på og dra en "bar" med en rule mot oss og over bokstavene og papiret vi hadde lagt oppå. Utrolig enkel liten maskin og utrolig gøy å jobbe med. En sånn ønsker jeg meg!

Ops! Learning by doing...

Vi skulle alle ta med et sitat vi likte og som vi kunne jobbe med denne helgen. Ut fra dette sitatet valgte vi ut enkelte ord som vi brukte å trykke med. De trykkene vi lagde kunne vi bruke i kombinasjon med kalligrafien vi skulle jobbe med på søndagen.

Jeg hadde valgt et sitat fra Dalai Lama, et sitat jeg faktisk syns passer veldig godt til meg, men sikkert andre også:

If you talk, 
you repeat something you already know.
But if you listen, 
you may learn something new!

Ut fra sitatet over synes jeg at ordene talk - listen - learn sto ut, så jeg valgte å bruke disse. Vi fikk en mini-introduksjon på hva vi burde tenke på når vi jobber med trykking. Man må jo tenke på at ordene skal være speilvendt, og det var visst en liten markering (et hakk) på løstypene som viste hva som var ned på bokstaven, men det var ikke så lett å omstille hodet allikevel...

Vi skulle lage en bok av det vi produserte på kurset og dermed ble det slik at vi skulle samarbeide på en litt større presse for å lage omslaget til boken. Da brukte vi en større proof printing press hvor alle mellomrommene mellom bokstavene og ordene vi ville bruke måtte blokkeres ut slik at de ikke ville bevege på seg når rullen gikk over de. Selve trykkeprosessen er litt annerledes enn på den lille som er på bordet. Man fester arket rundt en valse og valsen med arket på rulles over bokstavtypene som ligger på den store flaten. Her var nesten "alle" involvert i å finne metallbiter å fylle inn med i "puslespillet" vårt. Bokstaver som var litt lavere og ikke ville gi like sterkt trykk måtte få papirbiter under seg for å bli høye nok. Det var litt av en jobb å få alt klargjort før trykket ville bli perfekt. Det var ganske gøy å kunne samarbeide og det var morsomt hvordan ordene passet sammen ut fra de fire sitatene til personene som lagde omslag sammen. Vi fikk Listen! - ART - Herz og Bonheur på vårt omslag. En lett blanding av engelsk, fransk og tysk.

Det var en lettere språkforvirring i løpet av helgen, med både franskmenn, sveitsere, italienske og lille meg fra det kalde landet langt mot nord med på kurset, i alt 9 stykker.

Dagen gikk altfor fort, men vi kjente det i beina alle sammen etter å ha stått og gått rundt en hel dag i trykkeriet, men man merker ikke at tiden flyr når man har det gøy. Jammen deilig vi skulle slappe av og spise en god middag på italiensk vis den kvelden, med pasta, grissini (som ble oppfunnet i Torino) og en god Barbera-vin (som er det lokale vindistriktet - og min favoritt). Nam!

Dagen etter skulle vi tilbringe i atelieet til Massimo. Vi skulle starte med å studere romersk kursiv som faktisk er fra rundt 100 eKr. Til å være en så gammel skrifttype må jeg si med en gang hvor overrasket jeg var over at skriften var såpass leken i streken.

Jeg husker at mens jeg gikk på Roehampton så brukte vi en del tid på å studere gamle skrifter, men det har gått litt i glemmeboken å studere gamle skrifter etter at jeg sluttet der. Det var derfor utrolig gøy å ta et lite dypdykk i historien og gjøre ting jeg ikke vanligvis gjør. Jeg har lenge lengtet etter nye måter å utvikle og variere skriften jeg bruker. Jeg har liksom stagnert litt og har ikke heller særlig mye tid til å leke meg når jeg kun gjør oppdrag som er litt "standard", som diplomskriving etc. Men dette var gøy, og i tillegg er skriften såpass annerledes enn de harde, moderne typene vi trykket med i går, så å kombinere disse to uttrykksformene på samme ark var en veldig god sammenstilling.

Skulle bare ønsket vi fikk tid til å jobbe mer med kalligrafien, en dag med dette var liksom ikke nok, men det åpnet øynene mine og det går an å jobbe videre hjemme selvsagt om man setter av litt tid til det, selvsagt. Jeg får gjøre et forsøk.

Massimo viste oss også hvordan man fra å skrive rette linjer med teksten, også kunne leke seg litt og forlenge og endre vinkel på skriften for å få et annet mer kalligrafisk uttrykk på skriften. Denne biten må jeg definitivt jobbe mer med. Det ser så lekende lett ut når Massimo gjør det, men så jobber han jo med dette hver dag, mens jeg på en måte har blitt degradert til "hobbykalligraf" siden jeg har en annen jobb ved siden av.

Det jeg lærte her er noe jeg kommer til å ta med meg neste gang jeg skal holde kurs i kalligrafi. Det er mye morsommere å studere gamle skriftformer og øve seg å skrive kalligrafi på en slik måte, enn å gå gjennom alfabetet på en sånn slavisk måte som jeg kanskje har gjort tidligere.

Jeg har jo gruppert innlæring av bokstavene etter hvilken form de har, men ikke presset elevene til å jobbe med å skrive ord og setninger for å få flyt. Elevene henger seg ofte opp i å skrive en og en bokstav til den blir "perfekt" eller godkjent. Samme hvor mye jeg har forsøkt å få de til å skrive ord, så vil de liksom ikke gi slipp. Neste gang skal jeg "være strengere" for man lærer faktisk mye mer ved å jobbe med rytme og flyt i skriften. Bokstavene blir bedre jo mere du skriver, og de står faktisk (nesten) aldri alene. De må henge sammen med bokstaven foran eller bak.

Etter å ha jobbet noen timer med skrift, og spist en bedre lunsj, ble det tid for å lære å brette bokomslaget vi skulle sette skriftarkene inni. Massimo var bekymret første dagen når jeg kom, om jeg allerede kunne denne måten å lage bok på, men dette var nytt for meg. Det skulle være en slags trekkspill-bok hvor man kan sette inn og ta ut boksider ettersom man ønsket å endre på innholdet i den. En veldig smart og ganske enkel måte å lage en bok på, men jeg må innrømme at ut fra tegningene vi fikk, så må man bli vist hva man skal gjøre fysisk. Det er noe med det å se ting bli demonstrert, som blir borte i todimensjonale tegninger og forklaringer med ord.

Denne bokinnbindingsmetoden skal jeg nok få bruk for mange ganger i fremtiden til diverse prosjekter. Rart jeg ikke hadde sett den før!

Jeg får takke for et fantastisk opphold i Torino. Jeg fikk ikke sett så mye av byen, selv om vi vandret mye rundt. Fikk ikke sett lakenet med jesu ansikt i eller tegningen av Leonardo Da Vinci heller. Men pastamaskin og parmesanost fikk jeg pakket med meg i kofferten, og masse ny inspirasjon og kunnskap. Takk Massimo! I will be back!

Torino by night