Bokstaven har fått ny hjemmeside og bloggen har flyttet!

I juni 2017 skjedde det store ting i foretaket mitt. Jeg fikk ut fingeren omsider og fikk freshet opp hjemmesiden, flyttet domenet mitt og har nå også knyttet bloggen min direkte til nettsiden. Du finner den her: https://www.bokstaven.net/blog

Wow! Så fresh, så innbydende!

Dette var lettere enn jeg hadde trodd - eller med andre ord, selv jeg klarte å fikse dette med alt det tekniske det innebar. Enten er jeg utrolig smart til å være en slik neandertal som driver og skriver med pennesplitter og blekk og syr sammen bøker for hånd, eller så var dette faktisk veldig enkelt.

Uansett, sjekk det ut og følg med der. Dette blir nok mitt siste innlegg her på blogger.com. Om du har lyst til å sjekke ut gamle innlegg, så er du selvsagt velkommen til å skrolle ned og klikke deg inn på alle innleggene her. Det har blitt en del har jeg notert meg. Ikke rart for jeg startet jo med å skrive her i 2008.

Jeg kommer med ujevne mellomrom til å skrive på min andre og mer personlige blogg her på blogger.no, min blogg 'Tones tanker om...'

Det er en heeelt annen type blogg selvsagt. Jeg tar for meg ett ord for hvert innlegg og spinner rundt det ut fra helt personlig vinkel. Har ikke særlig mye med bokstaver og bøker å gjøre, men for all del. Titt innom og kos deg om du syns det er verdt å lese.

Takk for meg her, velkommen til https://www.bokstaven.net/blog

Reparasjon av bøker

I dag har jeg tilbrakt dagen i verkstedet mitt. Det har blitt en stund siden sist, men det var utrolig gøy å kaste seg over to bøker jeg for lengst skulle ha gjort ferdig. Nå som jeg har en ekstra dag fri så får jeg litt flyt i arbeidet mitt. Det er ofte det jeg sliter med, for jeg får startet på en ting, men så må ting tørke før jeg får gjort steg to og tre etc. Det er derfor jeg dessverre er en litt treg bedrift når det gjelder bokbindingsoppdrag.

Skrekk og gru!

Uansett, jeg dykket ned i skuffene og fant frem japansk restaurasjonspapir (kozu shi), lagde hvetemelsstivelse og startet med bok nummer en. Det var en utgave av Snorres kongesagaer hvor det i tillegg til å ha mistet ryggen, hadde løse ark og det manglet også to sider i boken som jeg fikk bestilt kopier av fra Nasjonalbiblioteket. Det er utrolig praktisk. Jeg sendte bare en e-post med informasjon om boken og utgivelsesåret og ikke lenge etter kom det en mail tilbake med fil som inneholdt akkurat de to bladene jeg manglet i boken. Strengt tatt hadde jeg det ene bladet, men grunnen til at jeg ikke kunne bruke denne siden var at den var rett og slett ihjeltapet. Håper bildet kan være til skrekk slik at du aldri - a l d r i - finner på å reparere bøkene dine med vanlig tape. Limet som tapen har på seg gulner over tid og til slutt mister den også limfunksjonen slik at plasten detter av og man sitter igjen med stygge limstriper som er så og si umulig å få bort. Det finnes sikkert et løsemiddel som tar det vekk, men den kompetansen sitter jeg ikke inne med og valgte heller å erstatte hele denne siden med en ny en som jeg gjorde gulnet ved å påføre arkene te. Ja, faktisk. Jeg tok meg en kopp te og brukte samtidig litt av teen til å dempe hvitfargen på de nye sidene.

Før

Jeg måtte også løse opp en del lim som satt på forsatspapirene og det beste og enkleste også er faktisk å bare legge arkene i et vannbad med rent vann. Så lenge trykket er vannfast så er dette ikke noe problem. For å finne ut om noe er vannfast kan man ta en fuktig q-tips i et hjørne for å se om den tar til seg blekk/farge før man legger hele arket i vannbad. Etter et kvarter kunne jeg fjerne limrester og få arkene renere samtidig, men misfargingen av tapen her fikk jeg dessverre ikke bort.

Så var det bare å få reparert og satt leggene sammen igjen. Enkelte sider falt fra hverandre, men noen var noenlunde fine, så jeg satte ikke japanpapir bak på alle seksjonene. Grunnen til det er at om seksjonene er fine nok, så sparer man litt tykkelse på bokryggen. Vi ønsker jo ikke å få bokryggen til å svelle ut for mye selv om papiret er tynt så vil dette reparasjonspapiret øke tykkelsen særlig når det er mange seksjoner slik som i denne boken.

Etter

Det er deilig å jobbe med dette igjen. Det minner meg om det året jeg tilbrakte i London hos Elzabeth Neville Book Conservation. Jeg jobbet med mange spennende bøker der og lærte utrolig mye om reparasjon og konservering av bøker. Forskjellen på reparasjon og konservering kan kanskje for mange være vanskelig å forstå. Reparasjon betyr egentlig bare å reparere eller sette istand noe, få boken til å bli slik den en gang var. Når man konserverer en bok så betyr det at man også i tillegg gjør slik at boken vil vare ennå lenger, man ønsker å bevare den for fremtiden på en etisk forsvarlig måte. Man bruker materialer og fremgangsmåter som gjør at den ikke bare blir reparert for å kunne brukes igjen. Håper det var tydelig nok forklart.

Ok tilbake til boken. Limstripene har blitt revet opp og limes deretter på med hvetemelsstivelse. Dette bruker jeg fordi det er ph-nøytralt. Det vil ikke gulne slik som tapen over. Det trekker seg også inn i materialet istedenfor å legge seg som en limhinne mellom de to flatene man limer.

Nå må boken hvile litt før jeg jobber videre med den og da passer det jo bra og kaste seg over neste bokprosjekt. Jeg skal i hurten og sturten få sendt med en bok til Nordiske Bokband igjen. Jeg har kun tiden av veien og håper jeg rekker å sende den i tide. Nordiske Bokband er en vandreutstilling som holdes hvert annet år og arrangeres av et av de nordiske landene. Det har ennå ikke vært Norges tur til å være hovedarrangør, men det kommer vel snart. I fjor var det Danmark som arrangerte, og jeg sendte inn min innbinding av Ibsens Terje Vigen. Boken "vandret" rundt i hele Norden og til og med tok den en snarvisitt til Russland, så vidt jeg vet.

Jeg hadde kjøpt inn Birkebeinerne for å ha med på en annen bokbindingsutstilling i regi av Designer Bookbinders, men jeg rakk ikke å få den ferdig i tide, så da tenkte jeg at jeg like godt kunne bruke denne boken til den Nordiske utstillingen istedenfor. Det som irriterer meg litt, er at jeg må bruke tid på å ødelegge boken først, før jeg binder den inn på nytt. Det skulle vært flott å få en ren bok fra trykkeriet å binde inn, så jeg hadde et "rent" produkt å jobbe med, men man bruker det man har mulighet til å få tak i. Så jeg tok den fra hverandre og jobbet med å lage forsatspapirer. Det er faktisk ganske krevende å lage disse. Vel, om man lager de litt kompliserte som jeg valgte denne gangen. Forsatspapirene er altså de arkene man ser først når man åpner boken. De skal være dekorative, og lede deg innover i boken med papirtykkelse, høre litt til hvordan boken er innover i sin farge, gå fra farget til hvitt, dersom boksidene er hvite, om det gir mening.

Det var en dag i verkstedet og jeg må si meg fornøyd med dagen og vil fortsette på lørdag. Om du har lyst til å lære litt om bokbinding eller ønsker å få noe reparert, så ikke nøl med å ta kontakt. Men vær forberedt på at det kan ta litt tid før du får boken tilbake igjen. Det er ikke noe jeg velger, men et resultat av at BOKstaven er noe jeg gjør ved siden av min andre fulltidsjobb og jeg har også hus og hage og barn å ta meg av. Sånn er det bare.

I forrige blogginnlegg er informasjon om et bokbindingskurs jeg holder om kort tid, allerede 10. og 11. juni. Meld deg på og ta med en venn!

Kurs i koptisk bokbinding

Endelig fikk jeg det for meg at jeg skulle holde et lite kurs igjen. Det har blitt en stund siden og sist gang var jeg også langt vekk, helt borte i Sandnes!

Denne gangen blir det et lite privatkurs her hjemme hos meg hvor Bokstaven Bokbinding & Kalligrafi holder til. Her er litt informasjon om hva kurset vil inneholde:

De kristne kopterne i Egypt var de som startet og binde inn bøker på moderne vis med inndeling i seksjoner og med søm i bokryggen. 

På dette kurset vil du lære å brette boksider og sy etter den metoden de brukte fra ca. år 6-700 e.Kr. Kurset går over to dager. Materialer kjøpes av kursholder. Utstyr kan lånes eller kjøpes. 

Pris: 1600 + materialer 
Tid: kl. 10-16, lørd. 10.6 - sønd. 11.6
Sted: Edvard Griegs vei 4, 1410 Kolbotn

Det er kun 6 plasser. Lunsj er inkludert. Materialkostnader vil bli på ca. kr 6-800.

Påmelding skjer ved å sende e-post til tone@bokstaven.net

Link til facebooksiden min: https://www.facebook.com/events/612526668942947 Lik og følg gjerne siden min der også!

Letterpress & Calligraphy course in Torino

Ikke hver dag jeg er på farten
 så tidlig!

For bare kort tid siden dro jeg på tur til det store utland for å gå på kurs. Nærmere bestemt til atelieet til Massimo Polello i Torino, Italia. Jeg har for en stund tilbake deltatt på et letterpress-kurs her i Oslo i Fellesverkstedet og e l s k e t det. Det er noe med å jobbe med bokstavtyper, blekk og store jernpresser som er utrolig moro og fascinerende.

Kurset i Torino skulle bare gå over to dager, men jeg dro allerede fredag morgen (eller midt på natten alt ettersom man tenker), og jeg skulle bli til mandag slik at jeg kanskje kunne få mulighet til å få sett litt av byen også.

Gutenberg!

Første dagen tilbrakte vi i Tipografia - et trykkeri hvor de har en hel haug med trykkemaskiner og rundt 2000 forskjellige løse typer til å trykke med. Det var et par italienere som jobbet der, noen typografistudenter som var der innimellom og selvsagt het hunden til han ene eieren Gutenberg. Verdens søteste lille franske bulldog.

I Tipografia påtar seg små og store trykkejobber; bryllupsinvitasjoner, plakater og annet, og alt gjøres manuelt. Men denne lørdagen skulle vi få lov til å boltre oss i trykkeriet. Vi skulle bruke tretyper av forskjellig slag og jobbe på mindre tabletop proof presses. Små "brett" hvor vi kunne legge bokstavene på og dra en "bar" med en rule mot oss og over bokstavene og papiret vi hadde lagt oppå. Utrolig enkel liten maskin og utrolig gøy å jobbe med. En sånn ønsker jeg meg!

Ops! Learning by doing...

Vi skulle alle ta med et sitat vi likte og som vi kunne jobbe med denne helgen. Ut fra dette sitatet valgte vi ut enkelte ord som vi brukte å trykke med. De trykkene vi lagde kunne vi bruke i kombinasjon med kalligrafien vi skulle jobbe med på søndagen.

Jeg hadde valgt et sitat fra Dalai Lama, et sitat jeg faktisk syns passer veldig godt til meg, men sikkert andre også:

If you talk, 
you repeat something you already know.
But if you listen, 
you may learn something new!

Ut fra sitatet over synes jeg at ordene talk - listen - learn sto ut, så jeg valgte å bruke disse. Vi fikk en mini-introduksjon på hva vi burde tenke på når vi jobber med trykking. Man må jo tenke på at ordene skal være speilvendt, og det var visst en liten markering (et hakk) på løstypene som viste hva som var ned på bokstaven, men det var ikke så lett å omstille hodet allikevel...

Vi skulle lage en bok av det vi produserte på kurset og dermed ble det slik at vi skulle samarbeide på en litt større presse for å lage omslaget til boken. Da brukte vi en større proof printing press hvor alle mellomrommene mellom bokstavene og ordene vi ville bruke måtte blokkeres ut slik at de ikke ville bevege på seg når rullen gikk over de. Selve trykkeprosessen er litt annerledes enn på den lille som er på bordet. Man fester arket rundt en valse og valsen med arket på rulles over bokstavtypene som ligger på den store flaten. Her var nesten "alle" involvert i å finne metallbiter å fylle inn med i "puslespillet" vårt. Bokstaver som var litt lavere og ikke ville gi like sterkt trykk måtte få papirbiter under seg for å bli høye nok. Det var litt av en jobb å få alt klargjort før trykket ville bli perfekt. Det var ganske gøy å kunne samarbeide og det var morsomt hvordan ordene passet sammen ut fra de fire sitatene til personene som lagde omslag sammen. Vi fikk Listen! - ART - Herz og Bonheur på vårt omslag. En lett blanding av engelsk, fransk og tysk.

Det var en lettere språkforvirring i løpet av helgen, med både franskmenn, sveitsere, italienske og lille meg fra det kalde landet langt mot nord med på kurset, i alt 9 stykker.

Dagen gikk altfor fort, men vi kjente det i beina alle sammen etter å ha stått og gått rundt en hel dag i trykkeriet, men man merker ikke at tiden flyr når man har det gøy. Jammen deilig vi skulle slappe av og spise en god middag på italiensk vis den kvelden, med pasta, grissini (som ble oppfunnet i Torino) og en god Barbera-vin (som er det lokale vindistriktet - og min favoritt). Nam!

Dagen etter skulle vi tilbringe i atelieet til Massimo. Vi skulle starte med å studere romersk kursiv som faktisk er fra rundt 100 eKr. Til å være en så gammel skrifttype må jeg si med en gang hvor overrasket jeg var over at skriften var såpass leken i streken.

Jeg husker at mens jeg gikk på Roehampton så brukte vi en del tid på å studere gamle skrifter, men det har gått litt i glemmeboken å studere gamle skrifter etter at jeg sluttet der. Det var derfor utrolig gøy å ta et lite dypdykk i historien og gjøre ting jeg ikke vanligvis gjør. Jeg har lenge lengtet etter nye måter å utvikle og variere skriften jeg bruker. Jeg har liksom stagnert litt og har ikke heller særlig mye tid til å leke meg når jeg kun gjør oppdrag som er litt "standard", som diplomskriving etc. Men dette var gøy, og i tillegg er skriften såpass annerledes enn de harde, moderne typene vi trykket med i går, så å kombinere disse to uttrykksformene på samme ark var en veldig god sammenstilling.

Skulle bare ønsket vi fikk tid til å jobbe mer med kalligrafien, en dag med dette var liksom ikke nok, men det åpnet øynene mine og det går an å jobbe videre hjemme selvsagt om man setter av litt tid til det, selvsagt. Jeg får gjøre et forsøk.

Massimo viste oss også hvordan man fra å skrive rette linjer med teksten, også kunne leke seg litt og forlenge og endre vinkel på skriften for å få et annet mer kalligrafisk uttrykk på skriften. Denne biten må jeg definitivt jobbe mer med. Det ser så lekende lett ut når Massimo gjør det, men så jobber han jo med dette hver dag, mens jeg på en måte har blitt degradert til "hobbykalligraf" siden jeg har en annen jobb ved siden av.

Det jeg lærte her er noe jeg kommer til å ta med meg neste gang jeg skal holde kurs i kalligrafi. Det er mye morsommere å studere gamle skriftformer og øve seg å skrive kalligrafi på en slik måte, enn å gå gjennom alfabetet på en sånn slavisk måte som jeg kanskje har gjort tidligere.

Jeg har jo gruppert innlæring av bokstavene etter hvilken form de har, men ikke presset elevene til å jobbe med å skrive ord og setninger for å få flyt. Elevene henger seg ofte opp i å skrive en og en bokstav til den blir "perfekt" eller godkjent. Samme hvor mye jeg har forsøkt å få de til å skrive ord, så vil de liksom ikke gi slipp. Neste gang skal jeg "være strengere" for man lærer faktisk mye mer ved å jobbe med rytme og flyt i skriften. Bokstavene blir bedre jo mere du skriver, og de står faktisk (nesten) aldri alene. De må henge sammen med bokstaven foran eller bak.

Etter å ha jobbet noen timer med skrift, og spist en bedre lunsj, ble det tid for å lære å brette bokomslaget vi skulle sette skriftarkene inni. Massimo var bekymret første dagen når jeg kom, om jeg allerede kunne denne måten å lage bok på, men dette var nytt for meg. Det skulle være en slags trekkspill-bok hvor man kan sette inn og ta ut boksider ettersom man ønsket å endre på innholdet i den. En veldig smart og ganske enkel måte å lage en bok på, men jeg må innrømme at ut fra tegningene vi fikk, så må man bli vist hva man skal gjøre fysisk. Det er noe med det å se ting bli demonstrert, som blir borte i todimensjonale tegninger og forklaringer med ord.

Denne bokinnbindingsmetoden skal jeg nok få bruk for mange ganger i fremtiden til diverse prosjekter. Rart jeg ikke hadde sett den før!

Jeg får takke for et fantastisk opphold i Torino. Jeg fikk ikke sett så mye av byen, selv om vi vandret mye rundt. Fikk ikke sett lakenet med jesu ansikt i eller tegningen av Leonardo Da Vinci heller. Men pastamaskin og parmesanost fikk jeg pakket med meg i kofferten, og masse ny inspirasjon og kunnskap. Takk Massimo! I will be back!

Torino by night

Bokbinding og marmorpapir

FOR en fantastisk helg jeg hadde for en drøy uke siden. Jeg satte snuten mot Sandnes i Rogaland, og ble tatt imot med åpne armer hos Rita Aase Austvoll som driver Austvolltunet - en kombinert butikk og lokale hvor man kan lære både kalligrafi, bokbinding og slektsgransking, og alskens andre aktiviteter som hører dertil. Salg av utstyr og materialer holder hun også på med både fra "fjøset" og på nett. Lokalene befinner seg nemlig i det gamle fjøset tilhørende Austvollgården, og det var mange og store rom der hvor vi virkelig kunne boltre oss. 

Kurset skulle inneholde tradisjonell bokbindingsteknikker, men første kvelden skulle Rita også vise oss en teknikk på hvordan man marmorerer på papir. Dette har alltid vært noe jeg alltid har lurt på hvordan fungerer, så jeg lærte jommen noe nytt jeg også, selv om hoveddelen av kurset var noe jeg sto for.

Selvlaget marmorpapir. Disse fargene bare  e l s k e r  jeg!

Jeg var så heldig å få en egen demonstrasjon før deltakerne dukket opp og sto og virkelig koste meg med det til middagen var klar. Kjempegøy!

Klisterpapir - en klissete affære

Stille før stormen!

Så dukket en glad gjeng opp og kurset var igang. I tillegg til å lage marmorpapir lagde vi de litt mer tradisjonelle klisterpapirene også hvor vi smører på hvetemelsklister blandet med gouache (eller akrylmaling) på ark. Så lenge klisteret er vått kan man risse i det, lage mønster med en sammenkrøllet papirball - gir litt patineringseffekt - eller skrive med en pappbit slik man ville gjort om man skrev kalligrafi. Det finnes ingen grenser for hva man kan gjøre, bare muigheter. Både klisterpapirene og marmorpapirene kunne brukes enten som forsatspapir eller som omslag på bøkene vi senere skulle binde inn.

Etter den litt klissete papirseansen startet vi med å brette arkene som skulle bli innmaten i bøkene i seksjoner og fikk limt ryggene.

Rita i farten på sin høvel
Greit å kunne rette opp skjeve boksider

Å lage forsatspapir er en egen historie. Det finnes et utall av måter å gjøre de på. Mange lurer kanskje på hva forsatspapir er for noe. Det er de første, ofte dekorative, papirene man ser når man åpner en bok. Det første bladet limes ned på baksiden av pappen på omslaget, den andre siden ligger løst inn mot boken. Den kan gjøres enkel, dobbel, med forskjellig zig-zag-bretter. Det blir nesten for mye å gå inn på her. Mulig jeg skal lage et eget lite blogginnlegg om delene av boka, men det får bli en annen gang når jeg har litt bedre tid.

Etter at boken hadde blitt sydd og ryggen limt og forsterket med gas og papir var det tid for å lage omslaget. Planen var at alle skulle jobbe parallelt med to bøker slik at når en tørket så kunne man jobbe med den andre. På den måten kunne man lage to forskjellige forsatspapir og også trekke en bok med helt stoff- eller papiromslag og en half- eller quarterbinding, altså enten med stoffrygg og/eller stoff på både rygg og hjørner.

Glad gjeng med flotte, selvlagde bøker!

Det gikk i et forrykende tempo, som vanlig på mine kurs. Vips så var helgen over og jeg satt meg i flyet og reiste hjem med utsikt mot supermånen som sto på himmelen.

Det var utrolig moro å møte nye entusiastiske mennesker med så godt humør og pågangsmot. Det er alltid gøy å se hva folk får til å lage når de er på kursene mine. Det gir meg så mye inspirasjon og glede å se hva de får til. Håper vi kan møtes igjen en annen gang!

September - oktober - november...og snart jul!

Hui hvor det går. Her raser faktisk tiden avgårde og vips så er det snart jul. Mye har skjedd siden sist blogginnlegg. Jeg har bl.a. pådratt meg tennisalbue. Ikke ved å spille tennis, ei heller ved å drive med bokbinding & kalligrafi. Tror nok dessverre jeg må skylde på disse moderne hjelpemidlene som vi bruker daglig nå for tiden som heter tastatur. Det å ha kommet opp i en viss alder og har jobbet daglig med like bevegelser 6-7 timer hver dag har begynt å slite på muskler og ledd. Kalligrafi kan nok også gjøre sitt. Vi er jo alle kjent med såkalt "skrivekrampe". Det er dessverre lenge siden jeg har jobbet med større kalligrafioppgaver, så jeg har ikke fått noe særlig skrivekrampe ved å bruker pennesplitter i det siste, kun tastet i vei på disse mer moderne "skriveredskapene" vi bruker i våre dager.

Jeg holdt meg borte fra blogging og pc generelt i en god stund nå, så nå er det på tide med en liten statusoppdatering. Siden sist blogginnlegg har jeg holdt kurs i Skedsmo husflidslag igjen.  Denne gangen var det tradisjonell bokbinding som var temaet. Det var dessverre litt tynt med kursdeltakere, men det var ingenting å klage på av entusiasme og kreativitet. Dette kurset var det første tradisjonelle bokbindingskurset jeg har holdt på lenge. Deltakerne lagde to bøker med hardt pappomslag, et trukket med hel sjirting (bokbinderstoff), og en med enten stoff kun på ryggen eller rygg og hjørner.

Først dekorerte vi også omslagspapir ved bruk av hvetemelsklister og en dæsj gouachemaling. På den måten får man lagd noe helt personlig og man kan få til farger som matcher helt med det du ønsker å binde inn. Hvetemelsklisteret tørker ikke så fort heller, så det går lett å lage mønster i fargene ved å "skrape" bort og tegne detaljer i fargen.

Det er mye man skal igjennom på et sånt kurs, og man lærer ikke "alt" som har med bokbinding å gjøre. Kurset er mest ment å gi noen grunnleggende prinsipper for å binde inn en enkel type bok og man får forståelse for materialer, verktøy og utstyr til bokbinding som man tar med seg til senere.

For mitt trente øye, bøyer pappen seg
i feil retning - feil fiberretning = trøbbel

Mens deltakerne jobbet så fikk jeg tid til å lese litt i en bok som en av deltakerne hadde tatt med seg; nemlig Arne og Carlos' "Boka du lager selv". Til stor skrekk, og mye latter kikket jeg i denne og satt igjen med mange tanker. Moralen etter å ha kikket i den var vel "Arne og Carlos, hold dere til ting dere kan noe om - strikking!" Jeg var mildt sagt skuffet over at de har lagd en såpass useriøs bok hvor de enkleste teknikker man som bokbinder bruker ble helt ignorert. Greit nok så er denne boken kun ment som en slags inspirasjonsbok - en bok om å lage en inspirasjonsbok hvor man kan klistre inn ideer og lære noen enkle teknikker som ikke har noe med strikking å gjøre for en gangs skyld, men at A&C bruker navnene sine til å lage andre hobbybøker uten å gjøre det minste research om faget er meg totalt uforståelig. I våre dager med både youtubevideoer med steg-for-steg videoer av ALT, og ikke minst fagfolk og fagbøker som kan gi de en bitteliten innføring i ting som fiberretning og limteknikker hadde da ikke vært noe vanskelig i det hele tatt.

Når ble det noen gang lurt å påføre lim
rett fra tuben og smøre det ut med fingeren?!

Jeg får så innmari lyst til å gjøre noe med det selv. Det burde da kunne gå an å lage en bok som både har god teknisk standard på det hobbyfolkene ønsker å lage, og samtidig være inspirerende og informativ - og faktisk også få de til å lage flotte produkter. Kanskje kommer Goborgs egen hobbybok ut - i en butikk nær deg! Har fått blod på tann nå, som jeg har en løkkeskriftbok i salg ;)

Mer tradisjonelt enn dette
kan du lete lenge etter

Nei, fra "spøk" (det er ikke helt spøk heller altså, kanskje får jeg det for meg å lage en bok når jeg blir pensjonist...) til alvor. Jeg tar alltid med inspirasjonsbøker med på kurset av en litt bedre kvalitet og det er jo bare til å grine av til sammenligning. Her er boken jeg har. Den kjøpte jeg i London da jeg studerte bokbinding og kan sikkert kjøpes på Amazone.co.uk for en billig penge. Om du er ute etter gode og tradisjonelle teknikker uten limsøl og bøker som vrenger seg feil vei når man blar i de.

Dunk - dunk - dunk i sirkelbevegelser
v a k k e r t

Når jeg først er inne på tradisjonell bokbinding og kurs og sånt. Jeg får av og til forespørsler på mail om jeg kan holde kurs. Han som var på bildet øverst i dette blogginnlegget er en av de. En søndag kveld (tror jeg) tikket det inn en mail med dette spørsmålet: "Hei, jeg er interessert i å lære tradisjonell bokbinding. Holder du kurs i nærheten og i så fall når gjør du det?" Hvorpå jeg svarer: "Jeg holder kurs neste lørdag i Skedsmo, bli med da vel?!" Det samme skjedde med en som bodde i Rogaland, han sa han var interessert i kurs og om jeg visste om noen som kunne holde kurs i nærheten av der han bor...og vips hadde jeg avtalt med Rita Austvoll i Rogaland om at jeg skulle booke flytur og holde et tradisjonelt bokbindingskurs der. Det går faktisk av stabelen allerede fredag neste uke, den 11. november - 13. november. Om det er noen som leser dette blogginnlegget så meld dere på da vel. Som jeg har gjentatt til det kjedsommelige, bokbindingskurs vokser ikke på trær - de popper opp litt her og der isteden. For påmelding og mer informasjon, send e-post til: rita@austvolltunet.no

Tidspunkt: fredag 11. november kl. 18-21, lørd og søn 12.-13. november kl. 10-16.
Pris: 2 500 (lunsj inkludert)
*) Materialer og utstyr kommer i tillegg til kursprisen

Bokbindingskurs vokser ikke akkurat på trær...

Det skal være sikkert og visst. Jeg ble fortalt dette av en som hadde googlet bokbindingskurs. Han fant meg og spurte om jeg holdt kurs og det gjorde jeg, men dessverre bodde han på vestlandet og skrev med et lite sukk "Kanskje jeg burde ta turen, for bokbindingskurs vokser jo ikke akkurat på trær..."

Kanskje dukker han opp denne gang, for jeg skal holde kurs igjen; mitt første tradisjonelle bokbindingskurs på lenge, allerede helgen 17.-18. september. Jeg gleder meg veldig til dette. Det er godt å gjøre tradisjonelle ting også, ikke bare kunstneriske og "løsslupne" ting, men godt, gammeldags håndverk. Det tar frem det "verste" i meg, jeg blir skikkelig petimeter og grøsser litt for hver halve millimeter som blir feil. Neida, jeg grøsser kanskje inni meg, men vet akkurat hvordan det er når man skal lære seg noe. Ennå så mye man forsøker så er det jommenmei ikke lett å få rette streker og skjære rett etc.

Uansett, om jeg ikke har skremt dere helt vekk, så meld dere på da vel?! Kurset holdes i Skedsmo husflidslag, et sted som jeg må innrømme at jeg har blitt veldig glad i! De har et stort og lyst lokale med mange bord = mye plass og k r i t t a v l e!

Her er link til arrangementet - kurs nummer 5.


Hva har jeg ellers drevet med siden sist innlegg, spør du? Vel, jeg har funnet ut at de to bøkene jeg fikk i oppdrag å skrive løkke- og stavskrift i har kommet ut i salg.

Forhåpentligvis er det mange skoler som har kjøpt inn dette nye skriveverket slik at skolebarna kan få en flott håndskrift. Ellers er det jo fritt frem for hvem som helst kjøpe disse. Du kan bestille de på denne linken.

Hva mer, vel jeg har vært med på å lage ferdig Gårdsboka som skal være med i "Farmen - kampen om tilværelsen" på TV2 om ikke lenge. Da må man jo nesten se på igjen. Det er en stund siden sist jeg lagde boken første gang og da lagde jeg hele boken. Denne gangen var omslaget allerede lagd på forhånd, alt jeg måtte gjøre var å finne en god måte å binde inn innmaten i boken slik at de kunne sy inn flere seksjoner ettersom ukesoppdragene skulle komme til. Det er lurt å spørre en vaskeekte bokbinder når man er i beita da.

Jeg har også jobbet intenst med å ferdigstille noen bøker som har vært til reparasjon ALTFOR lenge, men sånn er det dessverre når jeg har full jobb ved siden av og barn og hus og alt å ta meg av. Ikke lenge til de er ferdigstilte alle sammen nå, og da kommer det bilder.

I dag har jeg avsluttet mitt årlige diplom til Olaf-prisen. Stiftelsen som hedrer folk som har gjort en innsats i å forebygge selvmord blant barn og unge. En sak jeg syns er utrolig viktig å støtte og det gir meg en sånn glede over å ha dette oppdraget hvert år. Det minner meg hvert år om hvor dyrebare alle er, både unge og gamle.

Det er i grunn ganske morsomt å se hvor varierte arbeidsoppgaver jeg får ved å ha tatt denne utdannelsen og blitt kalligraf OG bokbinder. De hører liksom sammen og jeg trives veldig med å utføre både vakker skrift og vakre bøker. Jeg gleder meg til oppgaver som kommer. Jeg må få ut finger'n og få bundet inn designerinnbindingen jeg har meldt på til den internasjonale bokbindingskonkurransen i Designer Bookbinders regi. Jeg må få den sendt slik at de har den i hende innen utgangen av september. Igjen, jeg venter til siste slutt. Når skal jeg lære?

Ta vare på deg selv og alle rundt deg - til neste gang :)